I århundrenes løp har både filosofere og andre tenkere prøvd å forklare universets tilblivelse og eksistens. Det eksisterer mange teorier omkring dette emnet, men i alt kan man snevre dette ned til tre forklaringer over universets tilblivelse.
A. Det har alltid eksistert
Universet har alltid eksistert og man har ikke behov for Gud, for noe som alltid har eksistert har ikke behov for en Skaper. Det har bare alltid eksistert.
B. Det skapte seg selv
Igjen er det ikke brukt for noen Gud. Det bragte seg selv inn til eksistens.
C. Det ble skapt av noe eller noen utenfor universet, f.eks. Gud.
Hvis vi går gjennom hver av disse tre forklaringene så vil man til slutt få svaret på hvilken forklaring som er mest troverdig.
A. Universet har alltid eksistert.
I det første valget går man ut i fra at universet har eksistert for alltid, men det har for lengst blitt avist av det vitenskapelige felleskapet.
Hvorfor?
De vitenskapelige bevisene mot et univers som skulle ha eksistert for alltid, blir lagt i grus av blant annet følgende beviser:
Kosmisk bakgrunnsstråling
Termodynamikkens andre lov om entropi
Galaksens bevegelser
og andre beviser
… alle leder de til å tro at universet har en begynnelse.
Jeg skal ikke diskutere alle disse bevisene i denne teksten, men det er klar overensstemmelse blant flertallet av astronomer at universet begynte å eksistere og at det ikke har eksistert for alltid.
Stephen Hawking, den populære og respekterte astronomen fra Cambridge universitetet sier seg enig i at det er overensstemmelse for dette. Han sier følgende: «Nesten alle tror at universet, og tid, hadde en begynnelse» [Stephen Hawking and Roger Penrose, The Nature of Space and Time, The Isaac Newton Instritue Series of Lectures (Princeton: Princeton University Press, 1996), s. 20.]
Dette er interessant siden siden det harmoniserer med hva Bibelen forteller om universets tilblivelse.
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (1. Mosebok vers 1)
Bibelen gjør det klart at universet hadde en begynnelse, akkurat som det vitenskapelige miljøet endelig har oppdaget – mer enn 3000 år etter at Moses skrev ned disse ord.
Siden universet må ha en begynnelse, utelukker det muligheten i valg A om at universet skulle ha eksistert for alltid.
Det legger igjen to valg til vurdering:
B. Universet skapte seg selv.
C. Det ble skapt av noen eller noe utenfor universet.
Valg B, at universet skapte seg selv, er filosofisk umulig.
Ateisten spør «Hvorfor?».
Før universet kom inn til eksistens, så ville det ikke ha vært noe univers som kunne utføre skapelsen. Et ikke eksisterende universet kan ikke ha gjort noe, for det eksisterte ikke!
Hvis man spør de fleste ateister: «Hva var til før universet kom inn til eksistens fra intet?», så vil de svare som den velkjente ateisten Richard Dawkins [Richard Dawkins, The Anchestor’s Tale: A Pilgrimage to the Dawn of Evolution, First Mariner Books, fith edition, 2005), s. 613] og Stephen Hawkin [USA Today, September 2, 2010]:
«Ingen ting».
Vi vet alle at noe som ikke eksisterer ikke kan gjøre noe. Hva er intet? Intet er intet. Intet kan ikke se, lukte, handle, tenke, reagere, og det kan i hvert fall ikke skapte noe.
Til og med den velkjente ateisten J.L. Mackie har sagt: «Jeg finner det vanskelig å akseptere innfallet av et selvskapende intet, selv under ubegrensede muligheter.» [J. L. Mackie, Times Literary Supplement, Feb. 5, 1982, s. 126]
Så det er tre mulige forklaringer til universets tilblivelse:
A. Det har alltid eksistert.
B. Det skapte seg selv.
C. Det ble skapt av noen eller noe utenfor universet.
Valg A og B har blitt forkastet av det vitenskapelige og filosofiske grunnlaget. (Man trenger ikke en gang bringe Bibelen inn i debatten for å utelukke disse to valgene).
Valg C, at noen eller noe utenfor universet skapte universet er valget man så sitter igjen med.
Skeptikeren vil si at han har problemer med å tro på noe han ikke kan se. Men la meg forklare. Når du ser et maleri, hvilke bevis trenger du for å komme til konklusjonen at en kunstner malte maleriet? Maleriet i seg selv er bevis nok for at det er en kunstner som har malt det. Du trenger ikke se kunstneren for å tro at han eller henne har eksistert. Maleriet ville ikke ha vært der hvis kunstneren ikke hadde eksistert. Slik er det også med universet og Gud. Du trenger ikke å se Gud for å konkludere at han eksisterer. Universet alene er et tyngende bevis for at Gud eksisterer.
Jeg tror det krever mer tro å være en ateist enn det å tro på en Gud. Ateister tror at alt som eksisterer (hele universet) kom fra intet av intet, ut av intet.
Ateisten vil kanskje tilføye at hvis universet må ha en skaper, hvem skapte da skaperen?
Ingen skapte Gud. Gud er utenfor tid og rom. Han skapte tid, rom og fysikklovene.
Hvis intet ikke kan skapte noe, og likevel så eksisterer noe, så er følgende at det alltid har eksistert noe til å bringe noe inn til eksistens.
Man kan tenke på det på følgende måte:
1. Hvis det noen gang var en tid der absolutt ingen ting eksisterte, så ville ingen ting eksistere nå.
2. Noe eksisterer nå.
3. Derfor, det var aldri en tid hvor absolutt ingen ting eksisterte.
Så svaret til hvem som skapte Gud er, ingen. Gud er evig og trenger ikke en skaper. Universet er ikke evig og trenger en skaper.