Skip to main content

Jesu fødsel og de historiske kildene

Bestemmelsen av når Jesus ble født ble foretatt av den skytiske munken Dionysius Exiguus («Dionysius den korte») i Roma i det 6. århundre. Verdien null var ikke kjent i Europa på det tidspunkt, og hans system baserte seg på at hendelsen fant sted helt på slutten av 1 f.Kr., på et tidspunkt som i dagligtale ofte omtales som «år null». Fra den tid begynte man å regne den kronologiske tid etter Jesu fødsel, mens man tidligere forholdt seg til Romas grunnleggelse, dvs. ab urbe condita, men det tradisjonelle var å benevne årene etter hvem som var de to valgte rådsherrene for året. For eksempel var året før Kristi fødsel av romerne kallt Lentulus og Piso’s Råd, dog ble begge erstattet i løpet av året. De historiske kildene varierer i det hele tatt endel, slik at datering av historiske begivenheter i Romerriket bør tas med en klype salt, manipulasjon av historiske dateringer kan ha vært en regel snarere enn unntak[1].

Det nye testamente

Det står fast at Jesus ble født i løpet av keiser Augusti regjeringstid (keiser 37 f.Kr.14 e.Kr. – alene fra 31 f.Kr.; født 63 f.Kr., sml. Luk 2,1). Etter Matt 2,1 (Sml Luk 1,5) ble Jesus født mens Herodes den store ennå regjerte (37-4 f.Kr.). Herodes døde 750 år etter Romas grunnleggelse (dvs. 4 f.Kr.). Dermed kan vi si at Jesus ble født før år 4 f.Kr., mot Dionysius Exiguus’ datering.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tidspunktet_for_Jesu_Kristi_f%C3%B8dsel