Av Anne Gustavsen.
Avspenningsteknikk var forkledd hinduisme
Jeg var utrygg og hadde dårlig selvtillit. Følte meg utenfor i alle miljøer. Livet var et eneste jag etter mening og fred. Til å begynne med virket transcendental meditasjon fint. Gjennom meditasjonen skulle jeg bli kreativ, få harmoni og ro i mitt indre. Det skulle i stedet vise seg at jeg kom ut for en åndelig dimensjon som etterhvert åpenbarte seg fra en skremmende side…
Slik begynner Maj Elisabeth Eriksson sin historie. Hun deler den med tusener av andre nordmenn.
Jeg var ensom og utenfor hele ungdomstiden. Jeg fikk meg utdannelse som dekoratør. Etter hvert fikk jeg bra jobb, god økonomi, fin leilighet og venner. Likevel var alt så tomt. Jeg var stadig på leting etter noe som kunne fylle livet med mening. Det måtte da finnes noe mer enn det vi kunne se og høre rundt oss. Maj Elisabeth sitter rett overfor meg i det dekorative kjøkkenet i rekkehuset på Holmlia utenfor Oslo. Den koselige leiligheten avslører de dekoratørens kreative sider til minste detalj. Te koppen dufter fristende. Det råder fred og harmoni i hjemmet. Men det har ikke alltid vært slik.
Følte meg ikke hjemme
Jeg var innom mange forskjellige miljøer. Også kristne. En tid vanket jeg sammen med noen veldig filosofiske mennesker som prøvde å gjøre livet litt mer spennende ved å drømme seg bort i filosofiske tankebygninger. Så ble jeg freak en stund. Senere befant jeg meg i et sossemiljø. Men fordi jeg hele tiden bar med meg denne tomheten, ble jeg bare mer og mer forvirret. Jeg fikk nesten panikk. Jeg følte meg jo ikke hjemme noe sted. Jeg festet vilt, men angsten kom alltid krypende. Helt til en venn av meg oppfordret meg til å prøve meditasjon. «Du blir kreativ. Du utvikler deg selv og får fred og harmoni», fikk jeg høre.
De trodde på reinkarnasjon. På innføringskurset ble det hele presentert som ren avspenningsteknikk. Jeg møtte hyggelige mennesker, og det føltes ålreit, forteller Maj Elisabeth. Men snart begynte gråtetoktene…
Stress i nervesystemet, sa de..
De lærte meg at det kom av stress i nervesystemet. Under meditasjonen kom dette opp i bevisstheten for at kroppen skulle kvitte seg med det. Jeg fikk ingen medlidenhet. Det var nemlig ting fra et av mine «tidligere» liv som åpenbarte seg, påstod de.
Jeg høstet bare det jeg hadde sådd. Det fantes ingen nåde. Ingen nestekjærlighet. Jeg skjønte snart at alle som driver med meditasjon, tror på reinkarnasjon. Den religiøse delen av TM (transcendental meditasjon) kom snikende. Men jeg var allerede fanget. Det ene kurset fulgte etter det andre. Jeg betalte massevis av penger, men jeg fikk det ikke noe bedre. Ganske tidlig i prosessen fikk Maj Elisabeth tildelt sitt mantra, i virkeligheten navnet på en eller annen hinduistisk gud. Selve tildelingen skjedde under et svært så religiøst rituale.
Alter for mørkets makter
Det finnes et alter der, med bilde av en guru. Når du kommer til seremonien, skal du ha med deg en blomst og et rent lommetørkle. Meditasjonslæreren synger en masse ord som du ikke skjønner, men som har en spesiell betydning. Han kneler foran alteret sammen med deg og innvier deg til din nye tilværelse. Jeg ble fanget. Ofte hadde jeg lyst til å slutte, men jeg greide det ikke. Først etter at jeg kom ut av det, forsto jeg hvorfor: Jeg hadde med mørkets rike å bestille, sier Gunn Elisabeth alvorlig. Siden hun aldri fikk tilfredsstilt sine behov begynte hun å lengte etter å komme lenger inn i meditasjonens verden. Det endte med at hun dro til Sveits, til TMs hovedkvarter der meditasjonslærerne utdannes.
Håpet på lederen
Jeg tenkte at om jeg bare kom nærmere TMs leder Maharishi Mahesh Yogi, ville alt bli bra. Jeg trodde oppriktig at denne mannen kunne føre meg til Gud. Og jeg var desperat etter å få oppleve noe som kunne fylle mine behov, forteller Maj Elisabeth. Men før hun fikk møte ham, hadde hun vært hjemme en tur i Norge og giftet seg. Men ikke engang det kunne gjøre henne lykkelig.
Jeg mistet nattesøvnen, minnes hun videre.
Jeg husker at jeg sa: Noen forstyrrer nattesøvnen min. Da var jeg ikke bevisst mørkets makt. Det var jo Satans krefter som herjet med meg, sier Maj Elisabeth.
Okkultisme
Tilbake i Sveits fortsatte hun utdannelsen som meditasjonslærer. Men det skjedde noe merkelig i denne perioden.
Jeg mistet lysten til å meditere. I løpet av dette kurset gjorde jeg det nesten ikke i det hele tatt. Når de andre skulle meditere sammen, unnskyldte jeg meg og alene gikk opp på rommet.
Jeg fortsatte imidlertid med yogaøvelser for å få sove. Dette er i virkeligheten okkulte bevegelser. Hele tiden hadde jeg lyst til å reise hjem igjen, men jeg hadde tross alt betalt 25 000 kroner for å gå gjennom utdannelsen. Og endelig skulle jeg få hilse på TM-lederen. Jeg gledet meg enormt. For jeg var overbevist om at om jeg bare fikk møte ham, ville jeg forstå alt og jeg ville få det godt.
Møtet med Maharishi Mahesh Yogi var ikke akkurat positivt. Det var da sjokkopplevelsen kom, forteller Maj Elisabeth.
Plutselig ble øynene mine åpnet og jeg fikk se at alt det jeg drev med bare førte til en ting: rendyrket egoisme og selvopptatthet. Jeg fikk virkelig sjokk, i et øyeblikk forsto jeg at jeg hadde tatt helt feil. Maj Elisabeth reiste ribbet hjem fra Sveits, både åndelig og økonomisk. Og da hun hadde født sitt første barn, unnskyldte hun seg med at hun ikke hadde tid til å meditere. Familien flyttet inn i et rekkehus på Holmlia utenfor Oslo. Akkurat det skulle få uante konsekvenser.
Koselige naboer
Der ble jeg kjent med noen koselige naboer. Spesielt Eva Lena. Jeg så at hun hadde noe som tiltrakk meg. Noe jeg absolutt ville ha tak i. Og det rare var at når som helst jeg gikk ut, så traff jeg på henne, forteller Maj-Elisabeth. Smilet har kommet fram. Dette er den delen av historien som hun gjerne ønsker å fortelle om.
Etter hvert fortalte Eva Lena meg at hun var kristen. Det var ikke noe hun buste ut med en gang. Først av alt ble hun min venn. Det overbeviste meg mer enn ord. En slik kristen ville jeg bli. Hun var så naturlig og ekte. Det var ikke vanskelig å se at hun hadde det godt inne i seg. Det skulle fremdeles gå et par år før Maj Elisabeth ble en kristen. Det skjedde mens hun var helt alene i stua. Enkelt begynte hun å henvende seg til Gud, og på et øyeblikk ble tomrommet fylt. Jesu fred kom inn i hjertet. Samtidig var det tøft…
For dette var mer enn en meditasjonsmetode. Det var noe jeg måtte gi hele mitt liv til. Men nå begynte mine personlige problemer å løse seg. Mer og mer turde jeg å stole på Jesus og ta imot hans ubetingede kjærlighet. Jeg ble ny og het innvendig. Samtidig opplevde jeg en stadig økende frihet. Det har vært tøffe tak siden også. Jeg ble bl.a. alene med to små barn, men Gud har tatt hånd om mitt liv, og jeg er fullkomment trygg og tilfreds.
Advarer
Maj Elisabeth advarer på det aller sterkeste mot å eksperimentere med såkalt uskyldig meditasjons teknikk av noe slag.
Det som så fint og positivt ut, var i virkeligheten et bedrag. Jeg søkte jo absolutt ikke noe okkult eller åndelig. Jeg ville bare ha det bedre. Men ganske snart var jeg fanget inn i hinduismens snare. At TM har med hinduisme å gjøre, kan ikke bortforklares. Her i Vesten er den bare tilpasset vår kultur og væremåte. Dermed er den vanskeligere å avsløre. Vi ble lurt inn i en religion som fikk full kontroll over oss. Først da jeg ville ut av det, merket jeg kampen mellom de mørke og lyse kreftene, sier Maj Elisabeth.
Hvordan opplevde du transcendental meditasjon?
Transcendental meditasjon førte til et utrolig selvstrev for å nå opp til Gud. Kristendommen er helt motsatt. Der kom Gud ned til meg og møtte meg der jeg var. Meditasjon og kristendom er helt uforenlig. Det går ikke an å forene mørke og lys, sier Maj Elisabeth.
Fred og harmoni
Hun er imidlertid ikke overrasket over at så mange søker til meditasjonsmiljøer i vårt samfunn.
Vi lever i et stresset prestasjonssamfunn. Folk søker fred og harmoni, og vet ikke hvor de skal finne det. Meditasjonskursene lokker med avspenning, likevekt og harmoni. Dessuten søker vi alle en åndelig dimensjon. Vi tiltrekkes av det over naturlige. I stedet for fred og harmoni ble jeg imidlertid mer frustrert og desperat enn noen gang før. Etter meditasjonstimen hadde jeg det verre enn før. Bare gjennom å bli kjent med Jesus fikk jeg opp leve virkelig fred og harmoni. Alle brikker i livet falt på plass. Og som kristen kommer du for alvor inn i et overnaturlig liv. Det er ubeskrivelig når du begynner å oppleve og forstå Guds kjærlighet til deg. Da begynner et spennende og innholdsrikt liv, sier Maj Elisabeth Eriksson.
