En gang frelst, alltid frelst?
Av Ronny Ranestad Larsen. Sist oppdatert 03.03.15. Er man frelst for alltid, eller kan man miste frelsen? Det er mange meninger og misforståelser omkring dette. Det Nye Testamentet forteller en god del om falske kristne. Et annet…
DobbeltklikkDobbelttrykk et avsnitt for å begynne å lese derfra.
Av Ronny Ranestad Larsen. Sist oppdatert 03.03.15.
Er man frelst for alltid, eller kan man miste frelsen? Det er mange meninger og misforståelser omkring dette. Det Nye Testamentet forteller en god del om falske kristne. Et annet ord for falske kristne er hyklere. Den forteller om Judas, som i virkeligheten var en tyv. Han blir referert til av Jesus som en djevel og at «det er noen av dere som ikke tror.» (Joh 6, 64) Den forteller om Demas som forlot Paulus fordi «han fikk den nåværende verden kjær.»
Det er ingen som kan ta vår frelse fra oss, men vi kan frivillig velge å snu oss bort i fra Gud. Jeg tror på en evig frelse for de som er virkelig har blitt født på ny. Han legger hånden på plogen og ser seg ikke tilbake, for han er «skikket» for Guds rike (Luk 9, 62). De som er skikket for Guds rike er ikke hyklerske slik Judas var.
Nåden er ikke en lisens til å synde. De som stjeler, lyver, myrder, hater, lyster, er utro eller misbruker Guds navn, bør ransake seg selv for å se om man er i troen. Bibelen forteller at hverken løgnere eller hyklere skal arve Guds rike.
Hvis man har ingen forståelse om hva det vil si å være en falsk eller sann kristen, så står man i fare for å gi etter for midlertidige gleder i synd og elendighet. Til slutt vil det kunne gi et tragisk utfall.
Skriften forteller: «Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot.» (Heb 10, 26).
Jesus sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» (Joh 3, 1-8). Å bli født på ny eller å bli frelst er en forvandling som skjer i ditt indre. Å være kristen er å være født på ny. Det er ingen enten eller. Forvandlingen er det Gud som gjør.
Først ble vi født til denne verden. En kristen blir født på ny i ånd. Vår tro er levende. Vi får lyst til å gjøre det som behager Gud, og det som Gud hater, begynner vi også å hate.
Bibelen forteller at er man frelst, så er det for alltid, hvis frelsen ble mottatt på riktig grunnlag (Heb 6, 4-8). Hvis et menneske kaller seg kristen fordi man ble døpt og konfirmert i kirken, så er man ikke frelst. Faller man da fra, er man fremdeles adskilt i fra Gud.
Hvis et frelst menneske faller, så vil Gud reise det opp igjen, men det er forskjell på å falle og å stupe ned i synd. Likevel er der nåde for den frelste, for «dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.» 1. Joh 1, 9 Den som faller vil i sin anger straks be om tilgivelse. Den som stuper ned i synd bryr seg ikke om at det han gjør er galt.
I Hebr 6, 4-8 leser vi: «Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott. Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud. Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.»
D. L. Moody skriver i forbindelse med Hebr 6, 4: «Apostlen mister ikke den frelse han hadde, men oppdager at han aldri hadde noen.» For noen kan det også bety at de valgte å snu ryggen til Gud og gjøre som Demas gjorde mot Paulus. «Han fikk den nåværende verden kjær.»
«En mann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.» Mark 4, 3-8
«Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.» Lignelsen fra Hebr 6, 8 kjenner vi igjen fra lignelsen om Såmannen. Det falt ikke i god jord og slo aldri rot.
«Mine barn, nå er det den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at den siste tid er kommet. De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært det, da ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.» 1 Joh 2, 18-19
Frelsen er ikke av eget verk, men av nåde fra Gud. «Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.» (Joh 10, 28)
Vi kristne skal gå gjennom den trange port. «For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt 7, 13-14)
Det er derimot mange som glemmer at det også står vi skal vandre på den smale vei. «De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært det, da ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.» 1 Joh 2, 19
«Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» (Jak 1, 12).
Gud har aldri lovet oss jordelig lykke, rikdom eller helbredelse, men det betyr ikke at Han ikke kan gi oss det. Det vil alltid være prøvelser på veien. Vi vil alltid kunne falle, både i synd og i vår tro, men Gud har lovet at Han ikke vil slippe deg ut av Hans hånd. Det er en hel og fullkommen frelse, men vi må omvende oss (snu oss bort i fra synd og rette vårt blikk mot Gud) fra synd og motta Jesus og hans fullbragte nådeverk med levende tro.
Så, er det mulig å miste sin frelse? Du kan ikke miste den. Men du kan på tross av alt det du har opplevd, velge å snu deg bort i fra Gud.
Se om du er et godt menneske på http://trengerGud.no
barnedåp