Det merkverdig – vi kunne vel si overnaturlig – er det som skjer med den lille sølvgrå fisken grunion som legger sine egg i sanden ved kysten av Stillehavet i det lavere og sydlige California. Fred John Meldau har samlet fra ulike kilder en del materiale omkring dette underlige fenomen som har sammenheng med de kompliserte beregninger av flod og fjære. Solen og månens tiltrekning, deres felles drag eller motsatte drag, stormene ute på havet og deres innflytelse på tidevannsbølgene osv. har gjort slike beregninger og varsler til en ytterst intrikat matematisk oppgave. Høyt utdannede oseanografer kan nå forutsi med ganske stor sikkerhet hvordan tidevannet vil stige og synke ulike steder på kloden. Men det som overgår all forstand er at en liten fisk synes å være vel så dyktig til å beregne tidevannsbølgene ved Stillehavskysten.
Hvert år mellom mars og juli opptrer det plutselig en uhorvelig mengde av grunion-fisken på strendene i sør California. De kommer for å legge sine egg, og de vet å vente den rette timen for å gjøre det. Først venter fiskene på den natten da bølgene når sin største høyde og slår lengst inn over land. Så venter de på den natten da det kan konstateres at tidevannsbølgen har snudd og ikke når fullt så langt inn på stranden.
Akkurat da er tiden inne for fiskene til å sette i gang med sin underlige oppgave. Hunnfiskene lar seg skylle opp på stranden og begynner frenetisk å grave grøfter i den våte sanden. Her legger de så sin rogn. Mens de holder på med dette legger hanfiskene seg oppå de halvt nedgravde hunfiskene og lar sin sed flyte ned på eggene som liger der i sanden. I løpet av et halvt minutt er prosessen gjennomført og fisk av begge kjønn lar seg skylle tilbake ut i havet, mens eggene blir liggende trygt begravet i sanden to uker til neste høyvann inntreffer. Da skylles det fram millioner av småfisk som svømmer ut i havet.
Hvert tenkende menneske må uvilkårlig spørre: Hvordan kan dette være mulig? Fiskene søker inn mot land tre eller fire netter etter nymåne eller fullmåne. Dag og time når grunionen vil storme i land, har en kunne beregne og forutsi ved å legge femten minutter til tiden når tidevannsbølgen denne natten når sitt høyeste punkt. En større gåte er: Hvordan kan grunionen vite dette, og hvordan kan hver ny generasjon vite når det er gått femten minutter etter nattens høyeste bølge?
Det vi kan si med sikkerhet er at det må være en høyere intelligens enn den som fisken er i besittelse av som styrer disse ting, og like sikkert er det at det ikke kan være darwinistenes tilfeldighetsprinsipp som har vært i virksomhet. Så snodig og likefram pussig er en del av dette, at vi med all respekt kunne spørre: Har Han som skapte dette hatt det morsomt da Han tenkte det ut og satte det i verk?