Spørsmål: Hvorfor tok ikke Gud hensyn til barna i Sodoma og Gomorra og sparte hyene for deres skyld. Det måtte vel være mange barn i disse byer, og de var vel rettferdige? Hvordan skal vi da forstå at Herren ikke fant så mange som ti rettferdige i disse byer? (1. Mos. 18, 23-19, 25).
Svar: Skal tro om det ikke i første rekke var barna Gud tok hensyn til da han lot dommen ramme Sodoma og Gomorra. Personlig er jeg av den oppfatning. Vi skal huske at de groveste synder florerte i disse byer. Spesielt synd på det seksuelle område. Fra historien vet vi at når denne synd har fått overhånd, har det ført til at hjem og samfunn er blitt oppløst, og Guds dom har ikke uteblitt.
Når synd og ondskap i den grad har korrumpert folket, at Herren fant det nødvendig og riktig å utrydde menneskene som bodde i Sodoma og Gomorra, med unntak av Lots familie, kan vi være visse på at dette var til beste for barna og den dalevende slekt.
Er det ikke en alminnelig foreteelse at barna følger i sine foreldres fotspor? Og ser vi ikke ofte at barn som vokser opp, bærer sine foreldres ondskap i blodet?
På denne bakgrunn kan vi kanskje snarere se Guds barmhjertighet enn Guds vrede når det gjelder barna som ble tatt bort. For hvem tør i ramme alvor påstå at et spebarn som dør, ikke går hjem til Herren?
Innlysende nok var det ikke barn, men voksne mennesker som var ansvarlige for Sodoma og Gomorras tilstand. Og det var blandt dem Herren ikke fant ti rettferdige, dvs. troende mennesker som i likhet med Abraham og Lot var blitt tilregna Guds rettferdighet (1. Mos. 15, 6; 2. Pet. 2, 7)
Kilde: Arne Helseth-Dyrseth