Svar: La oss først lese dette verset, som De siterer bare en del av: «Men jeg vil vise dere hvem dere skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete! Ja, sier jeg dere, for ham skal dere frykte.»
Så vel her som på en rekke andre steder i Skriften blir vi anmodet om å frykte Gud – ha ærefrykt for Gud. Ikke minst bør vi nære dyp respekt og aktelse for Gud av den grunn at han har autoritet til å dømme.
Denne tanke blir ettertrykkelig stadfestet i Åpb. 14,7: «Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!»
Siden Herren i Matt. 10, 28 og Luk. 12, 5 bruker ordet helvete (Gehenna) og ikke dødsriket (Hades), synes det å være klan at han her sikter til dommen over de ugudelige, som vil finne sted ved den store hvite trone (Åpb. 20, 11-15).
Når det står at han «har makt… til å kaste i helvete», må det ikke forståes dithen at Gud nyter å bruke denne makt. Vi må ikke forestille oss helvete som et sted der Gud finner behag i å pine de fortapte. Jeg advarer på det alvorligste mot en slik sadistisk tanke, dåden så avgjort ingen hjemmel har i Guds ord.
Guds hensikt og plan med våre liv er ikke fortapelse, men frelse. Det er Kristi kors det klareste bevis for. Like tydelig taler korset om at Gud ikke kan frelse en synder på bekostning av sin hellighet og rettferdighet. Synd må sones. Rettferdigheten må skje fyllest. Guds absolutt hellige vesen tilsier det.
Gud være lovet! En nådestol er reist – i Kristi kors. Guds Sønns dyrebare, hellige og forsonende blod er utgytt. Bare på dette grunnlag kan Gud være rettferdig når han frelser og rettferdiggjør en synder av nåde. (Rom. 3, 24-26).
Skriften lar oss forstå at det er en usigelig lidelse og smerte for Gud at noen vender seg bort fra ham, forkaster Kristi forsoningsverk og derfor må gå inn i et evig mørke. Med rette kan vi her tale om Guds lidende kjærlighet.
Hvorfor tier Gud i dag? Hvorfor griper han ikke inn i dom? Hvorfor bruker han ikke sin makt og slår spotteren og gudsforakteren ned?
Skriftens svar på disse spørsmål er: «- han har langmodighet med dere, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2. Pet. 3, 9).
La det imidlertid være sagt med all mulig tydelighet: Dagen vil komme da Gud må bruke sin makt og handle i dom med en verden som er i opposisjon mot ham. Dommens og vredens dag vil avløse nådens velbehagelige tid (Åpb. 6, 17). Da vil det vise seg at det er en alvorlig sak å gjøre opprør mot Gud. Det står fast: Gud alene har makt til å dømme.
Kilde: Arne Helseth-Dyrseth