Svar: Først et kort svar på Deres siste spørsmål: Kristus er Guds Sønn – ett med Faderen fra evighet. Som sådan står han i en særstilling og er alene. Dog må vi ikke glemme at han etter sin død og oppstandelse er «den førstefødte blant mange brødre» (Rom. 8, 29). Det er med andre ord blitt mange sønner i Faderhuset (Joh. 20, 17; Hebr. 2, 11-12).
Les også: Hvordan kan Jesus være Gud hvis han også er den førstefødte?
Når det gjelder 1. Mos. 6,2 er det grunn til å anta at uttrykket «Guds sønner» har samme betydning her som på de fleste steder ellers i Det gamle testamente. I Job. 1, 6; 2, 1; 38, 7 vil De se at både falne og ufalne engler kalles «Guds sønner».
Uten at jeg her kan ta dette spørsmålet opp til nøyere gransking, vil jeg bare vise til et par steder i Det nye testamente som synes å tale om at det var falne engler som inngikk denne vanhellige forbindelse med menneskenes døtre på Noahs tid, som er beskrevet i 1. Mos. 6, 1-4.
I Judas brev sies det med rene ord at engler har drevet hor og gått etter fremmed kjød. Vi leser i v. 6-7: «- og om de engler som ikke tok vare på sin høye stand, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag, likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød.»
Videre får vi i 2. Pet. 2,4-5 vite når denne horrible synd ble begått. Og av dette skriftsted går det også fram at denne synd var en medvirkende og vesentlig årsak til at Gud ikke sparte «den gamle verden». Betrakt nå dette avsnitt: «For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom, og ikke sparte den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende den gang han førte vannflommen over en verden av ugudelige -.»
Synd på det seksuelle område gikk i svang både på Noahs tid og i Lots dager (Jud. 6-7, 1. Mos. 19, 4-9). Det ser ut som om Noah og hans familie var de eneste i sin samtid, som ikke lot seg besmitte av denne fordervelige synd.
Likheten mellom Noahs dager og våre dager er forresten iøynefallende. For bare å nevne denne ene ting: Er det ikke også i vår tid spesielt en synd som griper mer og mer om seg, og som i uhyggelig grad fører til at hjem og samfunn blir ødelagt? Og er ikke det nøyaktig den samme synd som florerte på Noahs tid?
Kan vi virkelig lukke våre øyne for denne fryktelige kjensgjerning? Nei, vi kan ikke. Vi må bare minnes at den Herre Jesus engang sa noe om at det som var i Noahs dager, så skal det bli i den siste tid.
Kilde: Arne Helseth-Dyrseth