Spørsmål: Er Satan i himmelen i dag ? Med himmelen mener jeg da Guds tronhimmel. Eller er det slik å forstå at han har adgang til å anklage fra lufthimmelen?
Svar: Satan – Guds erkefiende – og hans engler, som falt sammen med ham, har en utstrakt frihet. De er tilstedt en plass i det himmelske, men ikke i selve herlighets-himmelen. I Ef. 2, 2 kalles djevelen «høvdingen over luftens makter». Dette indikerer at lufthimmelen er fiendens operasjonsbasis.
Av dette må vi dog ikke dra den slutning at djevelens og de falne ånders virkeområde er begrenset til bare å omfatte atmosfæren (luftlaget som omgir jorden). Det framgår av Ef. 6, 12 at hans virkefelt er langt mer omfattende: «- vi har…. kamp …. mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (egentlig: «i den himmelske sfære»).
Skriften taler også om «maktene i himmelen» (Ef. 3, 10), og om «troner og herredømmer» – (Kol. 1, 16), som representerer både godt og ondt. Vi hører således i Dan. 10, 13 og 19 om «Mikael, en av de fornemste fyrster», og om «Perserrikets fyrste» og «Grekenlands fyrste». Dette synes å tilsi at Satans virksomhet omspenner stjernehimmelen eller regioner av denne.
Men det må presiseres at selv om Satan er i frihet og besitter stor makt, er verken hans frihet eller makt ubegrenset. Det er det første og andre kapitlet i Jobs bok et tydelig vitnesbyrd om. Her fortelles det nemlig at Satan måtte ha Guds tillatelse for å kunne angripe Job. Riktignok tillot Gud ham å påføre Job de sværeste prøvelser og lidelser. Men vi ser også at Herren satte en grense for hvor langt Satan kunne gå. Hør bare fra Job 1, 12 og 2, 6: «Se, alt hva hans er, er i din hånd, men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd.» «Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv.»
Fra «den himmelske sfære» har Satan adgang til å rette sine angrep så vel mot Gud som mot den troende. Og hva hans virksomhet angår, er han meget aggressiv. Natt som dag er han i aktivitet, sier Åpb. 12, 10.
Trøstefullt er det imidlertid å vite at i og med Kristi død led «den gamle slange» et nederlag som han aldri vil komme over. Hans evige skjebne ble beseglet på Golgata (1. Mos. 3, 15; Hebr. 2, 14). Og nå venter han bare på at hans offisielle utkastelse fra det himmelske skal finne sted.
Dommen over Satan fullbyrdes i etapper. I midten av Daniels syttiende uke (Dan.9, 27), som begynner umiddelbart etter menighetens bortrykkelse, vil han bli kastet ned på jorden. Han vil da personifisere seg i Antikristen. Etter den tid venter det ham et tusenårig fangenskap i avgrunnen (Åpb. 20,1-3). Og endelig vil han, etter tusenårsriket, bli kastet i sjøen med ild og svovel, der han skal pines dag og natt i all evighet (Åpb. 20, 10).
Kilde: Arne Helseth-Dyrseth