Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
En hører ofte snakk fortapelsen, men hva er det egentlig? Fortapelsen er dødsriket. Det er et sted med evig pine i total adskillelse fra Gud. Det er stedet sjelen havner når du ikke har tatt imot Jesus som din Herre og Frelser.
Bibelen forkynner at det er et helvete for en hver som med vitende og vilje forkaster Jesus som sin frelser. De som har tatt imot Jesus, kommer til paradiset. Der skal de være inntil de tar del i den første oppstandelsen.
Er fortapelsen evig for sjelen?
Noen forkynner at en god Gud aldri vil sende noen til fortapelsen, eller at de som ikke har tatt imot Jesus, rett og slett blir tilintetgjort. Det finnes ingen bibelsk støtte for dette. Ordene «evig» og «endeløse» betyr uendelige. Det er de samme ordene som taler om evig salighet i himmelen.
Andre lærer at Gud vil gi oss en ny sjanse, men Bibelen sier; «Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!»
Vi kan sitere mange bibelvers som underbygger en fortapelse med evig pine.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 ‘Far Abraham,’ ropte han, ‘forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25 Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.
Luk 16, 22-25
Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Åp 20, 14-15
Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.
Matt 5, 22
Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete
Matt 5, 29
Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.
Matt 13, 41-42
Når dommens dag (Åp 20, 11-15) kommer, så vil dødsriket bli kastet i ildsjøen. I samme kapittel står det at Der skal de pines dag og natt i all evighet.
Gud ønsker ikke at mennesker skal havne i fortapelsen. Det er mennesket selv som dømmer seg bort i fra Gud når de takker nei til frelsen.
Forestill deg at en doktor stiller en diagnose til sin pasienten. Han skriver ut en resept på en medisin som vil gjøre pasienten frisk. Den syke bryr seg ikke om å ta medisinen, og etter få dager er han tilbake hos legen. Så sier pasienten til legen: «Jeg har blitt dårligere! Det er din feil! Gjør noe!»
Gud har gitt oss legemidlet for menneskehetens åndelige sykdom. Helbredelsen ligger i å ta til seg troen på Jesus, og å overgi sitt liv til Ham. Medisinen er å bli født på ny. Hvis vi velger oss bort i fra dette, må vi selv ta konsekvensen.
Hvordan er det der?
Dødsriket er ingen ting av det filmer eller kirken fremstiller det som. Du vil ikke finne en rød djevel med høygaffel eller et torturkammer. Det vi vet er at bibelen beskriver det som en evig pine for sjelen. Kanskje det å være evig fortapt og adskilt i fra Gud, er en slik smerte at vi har ikke ord for å beskrive det.
I fortapelsen vil det være sjeler som stod imot og avviste Guds kall. Noen kan ha sagt mens Gud kalte på dem: I morgen, men ikke i dag. Men morgendagen kom aldri i deres liv. Andre sa kanskje: Ikke nå mens jeg er ung. Jeg vil vente til jeg skal dø. Men Guds kall gikk dem forbi. De ble opptatt av alle andre ting, og da dødens time kom, var de så sløvet, og smerte og plager var så prøvesomme at det ble ingen omvendelse. Først mistet de sitt liv, som kunne ha blitt et liv i Guds velsignelse. Nå mistet de også evigheten og gikk fortapt. Fortapelsen vil bli full av mennesker som kan si: Å, at jeg kunne være så dum og avvise Guds kall til frelse.
– Alf Somdal.