Av David Wilkerson.
«Det ble en strid i himmelen.» (Åp. 12:7)
(Dersom du tror at djevelen vinner, så bare vent og se!). Vi hører en masse snakk i dag om en pågående krig mot terrorisme. Vi hører om en krig som kalles ‘jihad’, om krig i Palestina og trusler om krig fra Nord-Korea. Aldri før i historien har det vært en slik krigstilstand over jorden. Og disse konfliktene blir omtalt vidt omkring på grunn av den gode kommunikasjonen vi har i våre dager. Omtrent på timen mottar vi rapporter om bombeattentat, bakhold og antall døde.
Jeg er overbevist om at dette er krigene og rykter om krig som Jesus talte om. Og akkurat slik Jesus profeterte, så svikter hjertene i folk på grunn av frykt. De krigene vi ser forårsaker redsel over hele jorden.
Men disse krigene er bare mindre trefninger. De er bare symptomer på en mye større krig. Du skjønner, det er egentlig bare én krig som foregår. Og denne «alle krigers mor» finner sted i himmelen. Det er en krig mellom Gud og djevelen.
Denne krigen ble erklært for evigheter siden. Åpenbaringsboken forteller oss: «Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.» (Åp. 12:7). Dragen representerer Satan og alle de falne englene han har forført. Da han var i himmelen, samlet Lucifer disse englehordene til et opprør mot Gud. Han ønsket å rive til seg Guds autoritet og ta over hans trone.
Men djevelen tapte dette første slaget. «Og de (djevelen og hans engler) kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen.» (Åp 12:8). Gud sa til Satan: «Det er ikke noen plass for deg her i mitt nærvær.» Og han kastet ham ut av himmelen sammen med de englene som hadde gjort opprør sammen med ham.. De ble kastet ut i en verden som Bibelen sier var tom og uten form.
Satan har allerede forført de englene som fulgte ham. Og da Gud skapte menneskeheten, besluttet Satan å forføre dem også. Dersom han ikke kunne være Gud, så ville han få hevn ved å ødelegge Guds slekt. Så han startet sin krigføring i Edens hage, mot den aller første mann og kvinne.
Satan fristet først Eva og så Adam. Og da han forårsaket deres fall, så det ut til at han hadde vunnet en stor seier. Paradiset var nå stengt for mennesket. Satan og hans horder må ha godtet seg over den seieren. Og den kampen de hadde ført var en krigserklæring mot Gud og alle hans etterkommere.
Det foregår fremdeles en krig i himmelen. Men Satan fører ikke denne krigen fra himmelen, heller ikke fører han den fra helvete. Nei, Satan ble kastet ut i det store intet, det som Gud skapte verden ut av. Og med en gang Gud skapte mennesket til å råde på jorden, satte Satan opp sin herskerstol der.
Skriften gjør alt dette klart for oss: » … og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen.» (Åp. 12:8). «Og dragen så at den var kastet ned på jorden.» (12:13). «Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede.» (12:12).
Satans opprør kom ikke overraskende på Gud
Selv før verdens grunnvoll ble lagt la Gud en plan for å slå djevelen. Herren ville skape mennesket i sitt bilde, og han ville tillate mennesket å ha en fri vilje. Derfor kunne mennesket bli prøvet og veid. Ja, mennesket skulle virkelig bli plassert midt i slagmarken, i nærheten av Satans egen maktbase.
Mennesket besto ikke den første prøven, det slaget som Satan vant i Edens hage. Og fra det øyeblikket av fortsatte djevelen å bedra mennesket. I Noahs dager lykkes det djevelen å forføre hele verden. Av hele jordens befolkning var det bare åtte stykker som ble frelst. Dette fortsatte i århundrer, da Satan forførte hele nasjoner. Han beholdt makten over Egypt, over Sodoma og Gomorra, og for en tid, også over Guds utvalgte folk, Israel. Det er faktisk nedslående å lese Israels historie i denne krigen mellom Gud og Satan.
Fra det øyeblikket Gud la sin hånd på Israel la djevelen merke til det. Herren utførte overnaturlige storverk for sitt folk, utfridde dem gjennom mirakler og ga dem store åpenbaringer av hans kjærlighet. Men i førti år etter utvandringen fra Egypt, egget Satan til opprør, avgudsdyrkelse og sanselighet i Israel. Han førte prostituerte, homoseksuelle og demonbesatte profeter inn i deres midte. Og da tiden endelig var inne til å gå inn i det Lovede Land, var det bare to av israelittene som var med i utvandringen fra Egypt som hadde unnsluppet Satans bedrag, nemlig Josva og Kaleb.
Enda en gang må Satan ha frydet seg. Det så ut til at hver eneste kamp gikk i hans favør. Og han fortsatte med å vinne seire gjennom sin demoniske forførelse. Han overvant alle folkeslag som omga Israel: babylonerne, filisterne, moabittene, hetittene, kanaaneerne og de nordlige rikene. Tilslutt vendte Satan sitt blikk mot de overlevende barn av Israel ætt.
Disse israelittene hadde gått inn i Kana´an med Josva etter at deres foreldre hadde dødd i ødemarken. Det så ut som begynnelsen på en ny dag for Guds folk. Men Satan fulgte etter denne generasjonen med enda sterkere forførelser. Han innførte avgudsdyrkelse, hor og falske profeter. Han innførte den demoniske tilbedelsen av Ba’al, Asterot og Molok. Skriften fremstiller denne generasjonen som den som stadig tilbad avguder «på høydene.» Og de forkastet stadig Israels Hellige.
Jeg finner denne epoken i Israels historie fullstendig ufattelig. Tenk over det: disse folkene hadde vært vitne til at deres foreldre døde under dommen i ødemarken. De hadde sett sine foreldre og sine besteforeldre bukke under for en forferdelig død. Ja, denne yngre generasjonen hadde i førti år gått fra begravelse til begravelse og begravd sine foreldre til venstre og høyre. Men selv etter å ha vært vitne til alle disse tingene, vendte de seg til den demoniske avgudsdyrkelsen.
I århundrene som fulgte, kunne Satan glede seg over seier etter seier over Guds sæd. Han besatte Israels konger fra Akab til Jeroboam og videre til Manasse, onde menn som med vilje og viten utgytte uskyldig blod. Tilslutt viser det siste kapittelet i Dommerboken oss hvor dypt Guds folk hadde falt.
Dommerne 21 er en grusom, sørgelig beretning om hvordan en gal horde av homoseksuelle skjendet en prests elskerinne og etterlot henne død. Da presten fant henne, hogg han hodet av liket og sendte kroppsdelene til de tolv stammene i Israel. Hendelsen utløste en borgerkrig mellom Guds folk over de homoseksuelles rettigheter. Tusener av israelitter ble drept.
Dommerboken avslutter med disse forferdelige, skrekkinnjagende ordene: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.» (Dom 21:25).
Jeg forteller deg, det er dette Satan har i sinne for hver generasjon. Han lyktes i å rive ned all sann tilbedelse i Israel. Ved slutten av dommertiden hadde menn, kvinner og barn gått sine egne veier. Og det er nettopp dette Satan er i ferd med å oppnå akkurat nå, i vår generasjon. Han har til hensikt å forby Bibelen og få den til å fortone seg fullstendig uaktuell for vår tid. Alle blir oppmuntret til å tolke Guds Ord på sin egen måte. Det er en forførelse direkte fra mørkets rike.
Sannheten er at det var en konge i Israel på slutten av dommertiden. Den kongen var Satan. Han hersket ikke bare over den hedenske verden, men over Guds utvalgte nasjon også. På det tidspunkt så det ut til at djevelen hadde vunnet slaget helt og fullt. Han og hans demoner så ut til å være uovervinnelige i sin kamp mot himmelen.
Gud var tålmodig, fordi han hadde en uslåelig krigsplan.
Herren var ikke bekymret over Satans seire. Ja, han sørget over sitt folks stadige forfall, dypere ned i synd og død, men Gud hadde allerede en plan på gang.
Og til slutt, i «tidens fylde,» sendte Gud sin Sønn ned til slagmarken. Her var Gud i kjød, som selv trådte inn i kampen. Herren erklærte: «Kampen har nå endret seg. Jeg tar kommandoen fra nå av. Satan vil ikke lenger seire. Dette er begynnelsen på slutten til slaget i himmelen. Og seieren er min.»
Gud påkalte deretter djevelens oppmerksomhet og erklærte: «Jeg vil reise opp en hær. Og min Sønn vil være høvding over denne hæren. Han kommer til å få en kirke som består av en syndfri, uklanderlig, lytefri og hellig brud. Og den kirken vil bli bygd på en hjørnestein: Jesus Kristus, Guds Sønn.»
Da Jesu fødsel fant sted i Betlehem sendte det gysninger inn i Satans leir. Hver eneste demon ropte: «Dette er Guds Sønn! Han kommer til å ta bort all vår makt og herredømme. Og han kommer til å herske og regjere som konge. Vi kan ikke overvinne Gud i himmelen. Hvordan kan vi vinne dette slaget med hans Sønn? Vi må drepe ham i krybben.»
Å, hvor djevelens utsendinger prøvde å ødelegge Kristus-barnet. Skriften sier at alle guttebarn under en viss alder i hele området ble drept i et forsøk på å drepe Jesus. Men dette var et slag Satan ikke kunne vinne. Gud kom til å seire.
I sin utvalgte time plantet Gud et kors midt på slagmarken. Og på dette korset hengte han sin Sønn. Kristi blod rant ned på slagmarken. Og dråpe for dråpe begynte en kraftfull, rensende flod å strømme, som var mektig til å vaske bort hele menneskehetens synder.
I det øyeblikket slapp Jesus ut et rop som tordnet gjennom skaperverket: «Det er fullbrakt.» Da Satan og hans demoner hørte dette, skalv de av redsel. Det gikk opp for dem at alt var over. De må ha skreket ut: «Det er ute med oss! Guds Sønn har trampet på oss. Han har blottlagt vår skam. Han har frarøvet oss enhver makt vi hadde over menneskeheten. Vi kan ikke lenger holde fast på noen som er under hans blod.»
Tre dager senere hørtes et nytt mektig rop: «Kristus er oppstått!» Dette var Satans mørkeste time. På et øyeblikk var krigslykken plutselig snudd. Åpenbaringsboken beskriver det på denne måten:
«Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.» (Åp. 12:10-11).
Hvilken makt var det Satan mistet i det øyeblikket? Det var muligheten til å anklage enhver som hadde blitt renset i Jesu blod. Djevelen kunne ikke lenger holde en troende i skyldens, fryktens eller fordømmelsens lenker. Han var frarøvet all makt til å bedra eller ødelegge dem som lever i troen på Kristi offer. Han hadde ikke lenger noe herredømme over dem som stoler på Jesus.
Gud utstedte en juridisk uttalelse til alle som ville tro på Hans Sønn: «Du har blitt satt fri. Djevelens makt kan ikke holde deg dersom du stoler på kraften i Jesu Kristi blod. Det finnes ingen makt under himmelen som kan slå deg overende.»
Det var nå to riker.
Først var det Guds og hans Sønn Kristi rike. Og deretter var det Satan og hans falne englers rike. Det ene var et lysets rike, det andre et mørkets rike. Vi har allerede sett hvordan djevelen prøvde å stjele himmelens rike opp gjennom historien. Han vant seire i Noahs dager, i den tiden Israel var i ødemarken og i dommertiden. Men Kristus seiret over alt.
Det er nå vi vender tilbake til Åpenbaringen 12:12: «Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Denne «liten tid» begynte på Golgata. Siden da har Satan blitt mer og mer oppildnet. Og han blir enda mer rasende etter som tiden for hans dom nærmer seg.
Noen få vers senere blir en kvinne nevnt: «Slangen sprutet av sin munn vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort med elven.» (12:15). Jeg tror denne kvinnen er Kristi brud, den seirende rest. Skriften sier at denne resten vil bestå av en mektig folkeskare intet menneske kan telle. Den vil bestå av hvert eneste menneske som opp gjennom historien har gjort Jesus til sin Herre.
Videre leser vi: «Dragen ble vred på kvinnen, og drog av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» (12:17). Ja, Satan er vred på alle troende, men dersom han våger å røre oss, så rører han ved Guds øyesten.
Det vi ser skje i verden akkurat nå er Satans siste desperate forsøk på å ødelegge Kristi brud. Djevelen har utstøtt et krigsrop. Og han fyrer løs med alt i sitt arsenal for å prøve å få Guds utvalgte til å falle.
Skriften kaller Satans angrep «en vannsprut ut av hans munn.»
Denne spruten ut av hans munn er en syndens flodbølge. Og Satan har ledet den mot kvinnen for å prøve å føre henne bort fra beskyttelsen i Kristi blod. Jesus advarte om at i de siste dager vil synden ta overhånd. Og på grunn av denne flodbølgen av synd vil manges kjærlighet bli kald. (Matt. 24:12).
Jeg ser for meg Satan i sitt hovedkvarter, som bjeffer ut onde ordrer: «Ta kontroll over media! Fyll onde menns tanker med begjær. Få deres kjødelige lyster til å lede dem inn i pornografi. Send så disse mennene ut for å misbruke barn.»
Resultatet er en byge av ondskap verden aldri før har sett maken til. Men spesielt vanskelig å ta inn over seg er det stormangrepet som blir ført mot barna. Tenk bare på:
Voldsfilmer har sløvet sinnet til mange kristne som hengir seg til slike ting. Og nå har seksuelle handlinger på film blitt så perverse at det er hinsides vår fatteevne. Vår menighet mottar rapporter om folkeskolegutter, seks, syv år gamle, som har prøvd å voldta små jenter på sin egen alder og yngre. Når de blir spurt hvorfor, svarer de: «Jeg så det på en video som pappa og mamma har.»
Det finnes nå over 300.000 hjemmesider for pornografi på internett. Disse sidene inneholder de groveste, mest ondskapsfulle bilder menneskeheten noensinne har sett. Det verste av alt er at små barn snubler over disse sidene. Deres sarte sinn blir utsatt for bilder som skader dem for resten av deres liv.
Homoseksuelle ekteskap begynner nå å bli dagligdagse. Det er allerede en del aviser som viser bilder av homoseksuelle ektepar på sine bryllupssider. Nå begynner et voksende antall barneskoler å forberede seg på å undervise fra et pensum som kalles: «Hvordan man skal leve en homoseksuell livsstil.» Unge mennesker, ja barn, er i ferd med å bli indoktrinert i det homoseksuelle livets særegenheter.
Den homoseksuelle militante bevegelse har presset seg helt opp til kirkens øverste ledelse. Den Episkopale kirke utnevnte nylig et uttalt homoseksuell som biskop. Da seremonien var over snudde den nyinnsatte biskopen seg og tok sin mannlige elsker i hånden. Satan har ført den homoseksuelle forførelse dypere inn i kirken, og det er igjen barna som blir ofrene. Flere og flere homoseksuelle prester blir avslørt og dømt for å ha misbrukt barn som var under deres omsorg.
Moteverdenen er ikke lenger bare vågal, men har begynt å forherlige nakenhet. Dette er et forsøk på å sjokkere fra en industri som har gitt seg helt over til skamløs sanselighet. Men Satan har til hensikt å la den få innflytelse blant Guds folk, spesielt blant yngre troende. Denne snikende demoniske trenden er ment å skulle bryte ned deres grenser mot sensualiteten.
Det er en gjenoppblomstring av vill drikking blant tenåringer. Selv Eaton Universitetet, som i generasjoner satte en hellig standard, tillater nå alkoholbruk. Og grunnen? De ønsker å trekke til seg flere lærde professorer – det vil si, professorer som drikker. Flere kristne universiteter kommer sikkert til å følge etter. En hel generasjon av troende ungdommer kommer til å lide under det, når de blir sporet til synd de ellers ikke vil ha traktet etter.
Tenk bare på disse andre eksemplene fra vår tid på Satans siste angrep:
En filmstjerne som er kandidat i guvernørvalget i California fikk det råd at han kunne vinne, dersom han bare ble avslørt i en eller annen slags skandale. Han ble fortalt at dersom han hadde en elskerinne så ville han ha blitt en helt i folks øyne. Og det ville øke hans popularitet og skaffe ham flere stemmer.
En flodbølge av nye lover er blitt utstedt i en siste forsøk på å fjerne Gud navn fra samfunnet for alltid. To amerikanske senatorer har foreslått slike lover. Deres lovforslag vil forby utnevnelse av alle dommere som tror på Gud eller har noen som helst slags tro.
Du har kanskje lest om den beryktede kjennelsen en amerikansk omreisende dommer utstedte. Han beordret de Ti Bud som var gravert på en granittavle, fjernet fra området til en offentlig bygning i Alabama. I mellomtiden utførte dommeren sin dommertjeneste fra en bygning som hadde en statue av guden Zevs stående ved inngangen.
Først trodde jeg at disse tingene helt sikkert måtte volde sorg i Guds hjerte. Men nå tror jeg at Herren ler av disse ubetydelige menneskelige anstrengelsene. Hvorfor? Fordi Gud er i virksomhet blant millioner av unge mennesker, og skriver sin lov i deres hjerter. Og ingen dommer i hele verden kan fjerne den derfra.
Dersom det ser ut for deg som om djevelen er i ferd med å vinne, så bare vent.
Jeg ønsker å vise deg hva som etter hvert vil skje i denne krigen i himmelen mellom Kristus og Satan. Bibelen sier: «For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden.» (Rom 9:28). Gud sier: «Jeg kommer snart til å gjøre slutt på denne kampen. Jeg vil gjøre det til en kort historie.»
Du kan undres: «Hva er det Gud venter på? Hvorfor har han ikke handlet før nå? Det er tydelig at vi har nådd et kritisk punkt. Hvor er Guds allmektige hånd?»
Jesus gir oss svaret: «Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.» (Jak. 5:7). Kort fortalt, Jesus venter tålmodig på sjeler. Han venter på at det aller siste av høsten skal samles i hus.
De fleste bibellærde tror at «tidligregnet» Jakob henviser til var Pinsedag. Når det gjelder senregnet, så tror jeg at vi ser det akkurat nå. Hva beskriver Guds senregn bedre enn en voksende undergrunnskirke med millioner av troende i Kommunist Kina? Denne gruppen av troende vokste på mirakuløst vis i løpet av bare noen få tiår. I årene rundt den Andre Verdenskrig, da de siste misjonærene forlot Kina, var kirken der en bitteliten, døende bevegelse. Og så eksploderte den, kun med Guds Ånds hjelp, fra en håndfull isolerte grupper til et mektig verk som verden ikke visste noenting om.
Hva med Jernteppets fall? Ingen ventet at Kommunismen skulle ta slutt i vår levetid. Men Gud rev det ned over natten. Og på den dagen jeg skriver dette budskapet, så rapporterer New York Times at Russlands regjerning nå taler imot abort av moralske grunner.
Selv hardbarkede islamske nasjoner ser dette evangeliets senregn. Satellitter stråler nå de gode nyhetene ned til islamske land gjennom radio og TV programmer. Da en evangelist i fjor holdt et møte i Pakistan, kom over 50.000 mennesker.
Ja, senregnet har kommet. Hele verden blir fylt av de gode nyhetene om Jesus Kristus. Så når kan vi forvente at Herren skal handle?
Jesus selv sier oss: «Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt 24:22). Han sier: «Ingen kjenner dagen eller timen for min gjenkomst. Men jeg kommer til å påskynde den!»
Se igjen på Paulus’ uttalelse: «For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden.» (Rom 9:28). Den greske roten for ordet «hastig» er «et hurtig slag.» Gud sier: «Jeg vil gjøre et hurtig arbeide. Jeg vil vente tålmodig til høsten er moden. Men så vil jeg handle raskt til dom.»
Plutselig, over natten, vil vi være vitne til en dom vi aldri har sett maken til. Det vil skje i en time når et stort mørke har dekket jorden … når Islam har fått stor makt og autoritet … når Dyret og Antikrist har reist seg for å tale spottende ord … når Satan ser ut til å ha overvunnet alt som er hellig og rettferdig … når spottere ler av Kristi komme … når underholdningsgalskapen når sitt høydepunkt, og verdens synder når til himmelen.
Da vil øyeblikket komme hvor vi får høre Løven av Juda brøle. På kun et øyeblikk vil han gjøre slutt på krigen. Han vil erklære: «Nok, ingen flere unnskyldninger for synd.»
Johannes forutså dagen da Herren ville komme i hast for å gjøre sitt korte verk på jorden. Han beskriver det på denne måten:
«Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.»
«Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og Herrers herre.» (Åp. 19:11-16).
Her i New York spør folk ofte: «Hvor var du 11. september?» Eller. «Hvor var du da strømmen gikk under det store strømbruddet?» Mitt spørsmål til deg er: «Hvor vil du være når Jesus kommer? Hvordan vil tilstanden til ditt hjerte være når Kongenes konge gjør sitt hastige domsverk? Hva vil du holde på med når han kommer for å gjøre slutt på krigen?»
Må vi alle bli funnet dekket av hans dyrebare blod, skjult under Klippen.