Ateismen og dens dårskap

En professor sa til meg da jeg var helt nyfrelst og ikke hadde så mye greie på ateisme: «Jeg er ateist.» «Hva er det?» spurte jeg. «Jeg tror ikke på Gud,» var svaret. «Hvorfor snakker du om en person som ikke eksisterer?» spurte jeg, «en som ikke eksisterer, som du ikke har kjennskap til, kan du ikke i det hele tatt nevne.»

Hva med alle apekattene i zoologiske haver rundt om i verden, må vi ikke hjelpe dem fra deres fangenskap? De er jo våre fedre! Få dem ut og lær dem likestillingsloven! Få dem inn i politikken! De kunne kanskje redde verden? For alle de apekattene som sitter i sine høye embeter verden over er jo ikke i stand til det!

Hvorfor er ateistene så oppsatt på å forsikre seg selv og andre at de ikke tror på noen som ikke eksisterer? Jo, fordi Gud har nedlagt evigheten i alle menneskers hjerter, men den ateistiske demon nekter dem å tro på en levende Gud.

Gud har etterlatt seg millioner av bevis på at han lever og er til. Mange gudsfornektere har, dersom de har fått anledning til det, erkjent at det finnes en levende Gud. Jeg kunne nevne mange, jeg skal nevne noen få: Voltaire måtte erkjenne at han hadde tatt feil. Darwin erkjente med Bibelen i hånden at Gud eksisterer. A. Øverland erkjente på sitt dødsleie at det finnes en levende Gud. Og mange, mange andre likeså.

Hva kommer det av at enkelte protesterer heftig mot den levende Gud? Fordi de er inntatt og okkupert av demoner som nekter dem å komme i forbindelse med Gud. Mot sin vilje er de i krig mot sannhetens evangelium. Noen beskytter seg bak ordene: «Det er jo så mye rart, så mye humbug blant dem som kaller seg kristne.» Jeg er helt enig med dem. Satans 5. kolonne arbeider intenst blant de kristne for å skape forvirring, og derved hindre deg i å bli frelst.

Jeg har ingenting med deg å gjøre, og du ikke med meg, og heller ikke vi med andre. Oppgjøret må bli mellom Gud og den enkelte. Ingen har unnskyldning på dommens dag. Om du, for å løpe unna Gud forvirrer deg inn i ateisme, teosofi, utviklingslæren eller andre forvrengte religioner, har du ingenting å laste Gud for. Det er du selv som har valgt dette.

Vitenskapens hoderystende teorier om at jorden har bestått i milliarder av år – uten å ha de minste bevis for sine påstander bekrefter bare det kong Salomo sa: «DÅREN SIER I SITT HJERTE: DET FINNES INGEN GUD.» Men dersom det ikke finnes noen Gud, og heller ikke et liv etter døden, da la oss si til hverandre: «LA OSS ETE OG DRIKKE, FOR I MORGEN DØR VI.»

Hvorfor frykter hele verden for en atomkrig? Kan vi ikke bare la oss fornøye, ete og drikke for i morgen dør vi allikevel? Hvorfor skjelver statsmennene i alle land? Gud eksisterer jo ikke! Ikke finnes det et liv etter døden, og derfor heller ingen dommedag. Da er det heller ingenting som heter samvittighet, vi bare strever for å leve i dag for i morgen dør vi. Hvorfor hyler de da opp om at det ikke finnes noen Gud?

Hvem har skapt oss fra begynnelsen? Et molekyl? Hvor kom det fra? Hvem har skapt alle stjernene, jorden og månen som går nøyaktig i sine baner? Hvordan kan myriader av stjerner ute i det uendelige passe sin egen nøyaktige vei uten at noen styrer dem?

Hvordan kan de som påstår at vi stammer fra apekattene være så hjerteløse at det i enkelte land er en delikatesse å spise dem (sine forfedre)? Burde det ikke settes i gang en redningsaksjon som forbyr disse å ete sin familie?

Hva med alle apekattene i zoologiske haver rundt om i verden, må vi ikke hjelpe dem fra deres fangenskap? De er jo våre fedre! Få dem ut og lær dem likestillingsloven! Få dem inn i politikken! De kunne kanskje redde verden? For alle de apekattene som sitter i sine høye embeter verden over er jo ikke i stand til det! Dette er bare et forslag fra meg, og faktisk tror jeg det har noe for seg. Vi kunne kanskje leve noen millioner år til? Jo, så sannelig! Jeg skal legge frem dette forslaget for Reagen, og derfra reise over til Moskva og legge det frem for den russiske president Ateist-sky.

Når jeg hører foredrag i radio og TV om vitenskapens syn på verden, og de begynner å fable om millioner og milliarder av år, er det ikke vanskelig for meg å forstå at det er fullstendig klikk i hjernen på dem. De har hjerner fulle av fabler og forvirrende eventyr. I enfold å tro at Gud skapte mennesket så som det skulle være, er den største kunnskap et menneske kan eie.

Det er et privilegium som er gitt bare til dem som enfoldig tror på disse ord: «AV NÅDE ER DERE FRELST, OG DET ER IKKE AV DERE SELV, MEN DET ER GUDS GAVE.» Enhver kan tro hva de vil, men husk at valget er ditt.

Vekkeropet nr.1, 1985