Hva menes med bønnen «led oss ikke inn i fristelse»? Gud leder oss vel aldri inn i fristelse?

Spørsmål: Hva menes med bønnen «led oss ikke inn i fristelse»? (Matt. 6, 13). Gud leder vel aldri sine inn i fristelse? En annen spør: Er takknemlig for å få en forklaring på denne bønnen i Fadervår: «Led oss ikke inn i fristelse.» Det står jo i Jak. 1, 13: «Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.» Hvordan kan man da forstå at Jesus lærte sine disipler å be slik?

Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Jak 1, 13

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.  Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.  Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»  Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Matt 4

Gud leder oss aldri inn i fristelser, men vi kan bli utsatt for prøvelser (Ordsp 20, 24). Tradisjonelt har man brukt ordet fristelse, men det greske ordet for fristelse, peirasmos(πειρασμός) , betyr også prøvelser.

Og utsett oss ikke for prøvelser, uten å redde oss fra det onde.

Profeten Jonas (Jona 1, 1-15) ble satt på prøve av Gud da han rømte fra sitt kall. Abraham ble også satt på prøve (1 Mos 22). Prøvelser som Gud leder oss inn i, er ikke behagelige, men vi kan være forvisset i at det er en bestemt hensikt med dem.