Skip to main content


Et av de alvorligste storpolitiske problemer i vår tid er islams ekspansjon. Muslimenes totale antall er i løpet av det siste hundreår vokst fra 12 til 20 prosent av verdens befolkning, det vil si til ca. en milliardmennesker. Denne sverdets religion med sin «hellige krig» mot resten av menneskeheten har som erklært mål verdensherredømmet.

Det er ikke enkelte utilregnelige fanatikere som gir rom for slike drømmer. Muslimenes fremste politiske og religiøse ledere forteller åpent at de har slike planer, men Vestens politikere tar det ikke mer alvorlig enn de tok Hitlers framtidsvisjoner i 1930-årene. Ayatollah Khomeini proklamerte som mål islams seier og opprettelsen av et muhammedansk rike over hele verden. Pakistans militærdiktator, general Siaul-Hack, som også har skaffet seg atombomben, har uttalt at islam er den politiske makt og religion som Allah har bestemt til å ha verdensherredømmet. «Muslimene kan regjere verden,» sier han. Formannen for Det arabiske fond for sosial og økonomisk utvikling. Dr. Saeb Jarudi, istemmer: «Vi vil sitte inne med begge de avgjørende økonomifaktorer: Verdens kapital og dens energireserver.»

I tillegg til økonomi og energi, er altså muslimske stater i besittelse av atomvåpen. Ikke bare Pakistan, men også den muslimdominerte tidligere sovjetrepublikken Kasakhstan har store lagre av kjernevåpen. Dessuten er det alminnelig kjent at både atomvåpen fra de sovjetiske overskuddslagre og ledige atomfysikere eksporteres til muslimske land. Strategiske og taktiske kjernevåpen i hendene på islamske fundamentalister er ingen lystelig situasjon.

Islam har før gjort to store angrep på Europa. Det første ble stanset av Karl Martel ved Potiers år 765. Det andre stoppet opp to ganger utenfor Wiens murer, i 1 529 og 1683. Det tredje attakk på Europa skjer i vår tid ved innflytting og ved økonomisk infiltrasjon. EF ( I 1993 fikk EF navnet Den europeiske unionen – EU) med sitt Europa uten grenser gjør faren akutt. De muslimske land har kapital nok til å kjøpe opp hele industripotensialet innenfor EF. En bankier i Paris har uttalt at det ville bli oppløp og uroligheter dersom folk visste at alt allerede er kommet over på arabernes hender.

Tyrkia er den nye islamske stormakten som har opprettet intimt samarbeid med de turkmenske områder som tilhørte det tidligere Sovjetunionen og som strekker seg helt til den kinesiske grensen. De gamle handelsveier til Svartehavet og Middelhavet blir nå gjenåpnet, Istanbul er på ny blitt en verdensmetropol. Fra 1996 oppretter Tyrkia tollunion med hele EØS-området, og adgangen til de europeiske markeder blir åpnet.

Tollunionen mellom EF og Tyrkia er antagelig et forvarsel om lignende avtaler med andre muslimske land. Vesten er avhengig av oljeressursene i araberlandene – og som alle vil forstå, kan oljen bare utnyttes i samarbeid med araberne og de islamske folk som eier den. De brennende oljebrønnene i Kuwait forteller hva som ville skje om noen prøvde å sikre seg oljen med militær makt. Vi må derfor regne med at det blir opprettet gjensidige avtaler med Opek-landene slik det allerede er gjort med Tyrkia – mest sannsynlig er det at araberlandene blir medlemmer av EF.

I så tilfelle kan ingen hindre at Europa blir oversvømmet av folk fra muslimske land som da vil ha fått del i europeisk borgerskap med de rettigheter det medfører. Hvilke følger dette vil få, skal vi komme nærmere inn på i forbindelse med de nye folkevandringer som er på gang. Her skal bare innskytes at islamsk «hellig krig» under ledelse av drapsmaskiner og terror organisasjoner som Hazballah og Hamas da vil få «arbeidsvilkår» så gunstige at IRA-terrorismen i Nord- Irland i sammenligning vil blekne til en ubetydelighet. Tyrkia blir i dag gjerne sett på som mer «sivilisert» enn araberlandene og som et bolverk mot islamsk fundamentalisme. I virkeligheten har Tyrkia den mest blodige historie av dem alle. I vårt eget århundre ble det her begått et folkemord som reduserte den armenske befolkning i landet fra mer enn to millioner til bare hundre tusen. Senere er den kristne syriske minoritet på en kvart million mennesker minimert til 25 tusen. Nå pågår utryddelseskrigen mot kurdiske trosfeller for fullt. Hva det vil si å legge Europas grenser åpne for islamsk invasjon, er vanskelig å forestille seg. Og for muslimene betyr infiltrasjon av Europa et skritt på veien mot islamsk verdenshegemoni.

Author Thoralf Gilbrant

Thoralf Gilbrant (født 23. mai 1919, død 11. februar 2006) var en profilert predikant og forfatter innen pinsebevegelsen.

More posts by Thoralf Gilbrant

Leave a Reply