Det finnes mange haltende, så vel blant menn som kvinner. Du kan treffe mange av dem bare på en time. De er kommet inn på den rette vei og forsøker å gå framover, men det faller dem så vanskelig. De er som lamme. På veien til himmlene vil en finne mange krøplinger.
Disse stakkars sier kanskje i sitt hjerte: Hva skal det bli med oss? Synden vil overmanne oss, Satan slår oss ned. «Haltende» er vårt navn og vår natur. Herren kan aldri få gjøre oss til gode soldater, nei, ikke engang til brukbare ærendsgutter.
Nå vel, men frelser oss gjør Han likevel, og det er ingen liten ting. Han sier: «Jeg vil frelse det haltende». Noen vil spørre: Hvorledes kan en slik haltende mann løpe banen til ende og vinne kronen? På den måten vil den Allmektige få all ære.
Å, Herre, om jeg enn skulle halte i troen og bønnen, i takksigelse, i tjeneste og tålmodighet, så frels meg dog. Jeg bønnfaller deg om det. Du alene kan frelse en slik krøpling som meg. Herre, la meg ikke omkomme fordi jeg er blant de haltende, men før ved din nåde selv de skrøpeligste pilgrimer fram til målet, ja endog meg. Fordi du har lovet dette, vil jeg, som Jakob, holde ved i bønn og gå fremad om jeg enn skulle halte på min hofte.
Se, på den tid vil jeg utslette alle dem som plaget deg. Da berger jeg de haltende og fører de bortdrevne sammen. Jeg gir dem ære og ry over hele jorden, der de er blitt vanæret.
Sef. 3.19