Jesus gikk omkring i landsbyene omkring i Genesaretsjøen og talte til forlket om Guds rike, helbredet de syke og tok seg av dem som var i nød. Mange søkte derfor ut til ham fordi de trengte ham. Men mange vendte seg også bort fra ham og ville ikke ha noe med ham å gjøre. Særlig forfulgte fariseerne og de skriftlærde ham. De ville helst rydde ham av veien.
Men hvor han gikk var det dog noen som fulgte ham og lyttet til det han sa. Noen kom ti lham av nysgjerrighet, bare for å se denne mannen som de hadde hørt så meget om. Andre kom for å høre ham fortelle de mange underlige lignelsene. Noen kom fordi de hadde hørt at han kunne helbrede dem, mens andre kom fordi de elsket ham.
En dag satt han nede ved sjøen og en flokk med mennesker var kommet ut til ham. Jesus sto da opp på en stor flat sten som lå der så alle kunne se ham, og i det han rakte armene sine ut, sa han til dem:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
Matt 11, 28
Av dem som hørte den innbydelsen den dagen var det mange som kom til ham og fulgte ham fra det øyeblikk. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. (Matt 11, 29).
