Av Hans Svartdahl.
Svært ofte blir de to begrepene menighetens bortrykkelse og enden, blandet sammen. Ikke minst ordet i Matt 24,14: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»
Så brukes dette som bevis for at Jesus enda ikke kan komme siden evangeliet ikke har nådd til alle folkeslag over hele jorderiket.
Det er viktig å se forskjellen her. Uttrykket enden sikter til avslutningen av jordens historie, og finner sted etter tusenårsriket, hvor Jesus overgir riket til Gud Faderen, 1 Kor 15,24: «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.»
Før dette skjer, ser man jo i samme kapittel at menigheten er rykket opp, v. 23: « …de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.» Her taler jo Paulus om oppstandelsen som finner sted ved bortrykkelsen av menigheten, som skjer i ett nu i et øyeblikk over hele jorden og i gravene til de som var døde i Kristus.
1 Kor 15,50-53: «Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle blir forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.»
1 Tess 4,16-17: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.»
Jesu komme og enden har to forskjellige ord på gresk: parusia = komme, enden = telos. Det viser seg at Jesu komme for menigheten og enden er to forskjellige begivenheter. Menigheten er misjonens resultat og gjelder et fulltallig antall hedninger som er tatt ut av nasjonene. Rom 11, 25-26: «For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.»
Dette var både Den Hellige Ånd og det første kirkemøte klar over. Apg 15,14: «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn.»
Dette er brudeskaren som skal rykkes opp før den store trengsel og før Jesus kommer for å frelse Israel som nasjon (Rom 11,26). Dette komme er nevnt 318 ganger i Det nye testamente, og man må nok være enig med Erling Strøm når han sier: «Det er underlig når en sannhet så ofte nevnes i Skriften, at den så sjelden fremholdes i Guds menighet.
Forventning av Jesu gjenkomst har fulgt den levende menighet alltid. «Det er normalt å vente på Jesus hele livet igjennom, men det er unormalt å slutte å vente på ham hvis han ikke kommer innen et bestemt tidsrom … Intet er så gavnlig for helliggjørelsen som en sterk forventning av Jesu komme» (Godet).
Den første kristne menighet, inkludert Paulus, ventet på Jesus. Vi som lever og blir tilbake (uten å dø en fysisk død) skal forvandles og rykkes i skyer opp i luften (1 Tess 4,15-17). Men dette er ikke det samme som enden. Det kommer til å skje mange ting etter dette, også på det åndelige område.
Åndens og menighetens husholdning tar slutt med bortrykkelsen. Det er brudeskaren som rykkes bort. «… hans brud har gjort seg rede» (Åp 19,7).
Hva kommer til å skje?
Det er det som i Skriften kalles for Herrens dag. 2 Tess 2,2: «La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her.»
Det er den dagen da Jesus kommer på Oljeberget, Sak 14,4: «På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget…» Han kommer også til Harmageddon. Der tar han oppgjør med Antikrist, Åp 19,19-20,2: «Jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegn hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som gikk ut fra hans munn som satt på hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt … Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen, og Satan, og bandt ham for tusen år.»
Jesus frelser hele Israel
Jesus frelser hele Israel og freden kommer over jorden. Alle martyrene fra trengselen står opp og regjerer med Jesus i tusen år på denne jord. Åp 20,3-7: «… og kastet ham i avgrunnen, lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene – ikke før de tusen år var til ende. Deretter skal han slippes løs en kort tid. Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år. Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel.»
Tusen år nevnes fem ganger her. Det er den eneste og siste husholdning som er nevnt med et bestemt antall år. Tiden på jorden avsluttes med dommen for den hvite trone. Åp 20,12: «Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.»
Her skal alle de ufrelste stå opp (dommens oppstandelse), Joh 5,29: «Og de skal komme ut, de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.» Dette er den annen død (Åp 20,6).
Trengsel
Både trengselen under antikrist og tusenårsriket hører til enden. 1 Kor 15,26: «Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden.» Matt 24,14: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»
Den avsluttes med at denne verden brenner opp. 2 Pet 3,10: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.»
En ny himmel og en ny jord kommer frem. Åp 21,1: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.»
Da er vi ute av denne historie, og natt skal ikke være mer. Enden er kommet.
Tusenårsriket
Men tusener frelses i tusenårsriket. Agj 15,17: «… for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over.» Sak 8,20-23: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit. Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå av sted for å bønnfalle Herren, hærskarenes Gud! ‘Jeg vil gå! Jeg óg!’ Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og bønnfalle Herren. Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!»
Vekkelse
Jes 11,9: «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn.»
Hele Israel er frelst. Rom 11,26: «Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.»
Israel skal bli brukt til vekkelse, som Jonas forkynte for Ninive, og hele byen ble omvendt (Jona 3). Mange som har hørt navnet Jesus nevnt, vil da ta standpunkt for Jesus: «… som mitt navn har blitt nevnt over, sier Herren» (Apg 15,17).