Det velkjente verset i Salmene 51 vers 13 (I den engelske vers 11) har bragt usikkerhet til mange kristne. Det er David som ber til Gud etter han hadde bedrevet hor med Bathsheba, og i sin anger ber han at Gud ikke må ikke ta Den Hellige Ånd i fra ham.
La det bli stadfestet en gang for alle: Den Hellige Ånd vil aldri forlate et troende menneske, men vi må skille mellom nytestamentlig tid og gammeltestamentlig tid.
Gammeltestamentlig tid
I gammeltestamentlig tid hadde Den Hellige Ånd «et komme og gå forhold» over menneskene. Det ser vi av 1 Sam 16 vers 13. Der leser vi at Den Hellige Ånd kom over David, og at «Herrens Ånd forlot Saul.» (vers 14).
David fryktet at Den Hellige Ånd skulle bli tatt i fra ham i Sal 51 vers 13. Det var den samme Ånd som fylte Besalel i 2 Mos 31 vers 1-11, da han ble utrustet med kunnskap, visdom og evne til å lage tabernaklet for Gud. Dette er ikke beskrevet som et permanent forhold.
Nytestamentlig tid
I nytestamentlig tid fikk vi løftet om Den Hellige Ånd. Jesus sa at han skulle be Fadere gi oss en talsmann, som skal bli hos oss for alltid (Joh 14, 15-17) og at «den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.» (Rom 8, 7-9).
I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, Den Hellige Ånd er vårt segl.
Ef 1, 13
Vi leser flere steder i Bibelen at Gud har forseglet alle troende med «Ånden som pant i våre hjerter.» (2 Kor 1, 22 og Ef 4, 30). Med Ånden blir vår tro levende. Han er talsmannen som åpenbarer (Joh 14, 26) og tar bort sløret (2 Kor 3, 16-18). Han vitner om at du er Gud barn (Rom 8,16) og Han går til forbønn for oss (Rom 8, 26).
Han viser deg hva som er synd. Herren sier: «Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn.» (Hebr 8, 10; 10, 16). Disse budene ble skrevet inn i våre hjerter da vi ble frelste. Han hjelper deg gjennom lidelser og prøvelser. Han er den som gir liv (Joh 6, 63).
Lunkenhet
Selv om Den Hellige Ånd aldri vil forlate oss, så kan vår synd å slokke Ånden (1 Tess 5, 19) og gjøre Den Hellige Ånd sorg (Ef, 4, 30). Det kan hindre at Den Hellige Ånd får virke i oss. «For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt 7, 13-14)
På vår vandring mot helliggjørelse, må enhver se til at man ikke faller. Hvis man faller, må man oppriktig og helhjertet, søke tilgivelse.
Anbefalte artikler: En gang frelst, alltid frelst?