Nei. Etter døden så går sjelen til enten dødsriket eller paradiset. Det finnes de med vranglære, som vil hevde at sjelen går i dvale eller søvn etter vi dør. Dette er feil. De bruker to Bibelvers fra Det Gamle Testamentet, uten å få med helheten.
De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.
Fork 9, 5
og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.
Fork 12, 7
Bakgrunnen for disse to versene finner vi i første kapittel. Legg merke til at versene både begynner og er skrevet fra et menneskelig perspektiv; av alt de sliter med under solen?
Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem. 2 Alt er tomhet, sier Forkynneren, ja, alt er bare tomhet. 3 Hva har menneskene igjen for sitt strev, av alt de sliter med under solen?
Fork 1, 1-3
Fra et menneskelig perspektiv, vet du ingen ting om at ånden din går tilbake til Gud. Ingen av de to versene forteller at sjelen slutter å eksistere. De forteller heller ikke at den går i dvale. Derimot leser vi i Matteus at sjelen i aller høyeste grad er våken og selvbevisst.
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham. 4 Peter tok til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!» 8 Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus.
Matt 17, 1-8
Her ser vi at det er minst to døde, Moses og Elia, som er i våken tilstand etter døden, og de kan prate. Videre kan vi lese i Lukas 16 at én er både våken og selvbevisst etter døden.
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.» 25 Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.» 27 Da sa den rike: «Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted.» 29 Men Abraham sa: «De har Moses og profetene; de får høre på dem.» 30 Han svarte: «Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.» 31 Abraham sa: «Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.»
Luk 16, 19-31
Konklusjonen er at sjelen ikke går i dvale eller forsvinner etter døden. Den går enten til fortapelsen eller paradiset. Når kroppen dør, så går ånden tilbake til Gud (Fork 12, 7).