Spørsmål: Jeg kjenner en som er adventist, og hun sier at det ikke finnes et helvete med evig pine. Hun henviser da til Mal. 4,1.
Svar: Annihilasjonslæren er læren om at de ugudeliges sjeler blir tilintetgjort ved døden. Det finnes absolutt ikke støtte for dette i Bibelen. Teorien om sjelens tilintetgjørelse står i den skarpeste kontrast til Bibelens lære.
I Mal. 4, 1 er det tale om dommen over nasjonene ved Herrens offisielle gjenkomst til jorden. Leser vi Mal. 3 og 4 i sammenheng, ser vi klart at dette avsnitt korresponderer med Matt. 25, 31-46 og Åpb. 19, 11-18.
Ved denne dom, som vil finne sted like før Kristus oppretter sitt tusenårige fredsrike på jorden, skal Guds og Israels fiender være som halm for ilden. Dommens ild vil oppsluke og fortære deres legemer, så de ikke lenger skal være i stand til å gjøre skade. «- dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.» De ugudelige skal være som aske under de gudfryktige jøders fotsåler (v. 3).
Men hva skjer så med de gudløse sjeler? Skal også deres ånd og sjel opphøre å eksistere? De som hevder det, må enten ignorere eller prøve å bortforklare de alvorlige ordene i Matt. 25,46. En kommer ikke forbi at der står skrevet: «- disse skal gå bort til evig pine -.»
Når det gjelder et så viktig spørsmål som frelse eller fortapelse, har vi en eneste autoritet å rette oss etter, nemlig Skriften – Guds åpenbaringsord.
Et av de klare og utvetydige skiftutsagn som er gitt oss i denne sak, er Hebr. 9, 27: «- det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.» Og dette gjelder uansett om legemet dør en naturlig død og blir begravet, eller det blir brent til aske.
Menneskene i Sodoma og Gomorra ble gjenstand for dommens ild.
Vi leser i 1. Mos. 19, 24-25: «Da lot Herren det regne svovel og ild – fra Herren, fra himmelen – ned over Sodoma og Gomorra. Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken.»
De ugudelige som bodde i disse byene, ble flammenes rov. Men betyr det at de vil unngå dommen for den store hvite trone? Aldeles ikke.
Bare hør hva den Herre Jesus sa til folket som bodde i Kapernaum, de som hadde vært vitne til hans kraftige og overbevisende gjerninger, men likevel forkastet ham: «Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn dere» (Matt. 11, 24).Av dette forstår vi at ingen nådeforakter unnslipper Guds dom.
Gud har imidlertid tydelig gitt til kjenne i sitt ord, at hans plan med vårt liv ikke er fortapelse, men frelse. Her er et av de mange steder som forteller oss det: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh. 3, 17). Vi må derfor ikke forestille oss fortapelsen som et sted der Gud finner behag og tilfredsstillelse i å pine sjelene. En slik sadistisk tanke har ingen hjemmel i Skriften.
Men – la oss heller ikke fortie hva det koster synderen å forkaste Guds frelse. Bibelen sier at enhver som bevisst avviser og fornekter Kristus og hans forsoningsverk, må i evigheten dele skjebne med djevelen og hans engler (Åp. 20, 10-15).
10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.
Åp. 20, 1014 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Åp 20, 14-15
Her leser vi at i ildsjøen skal djevelen og den falske profet pines i all evighet. Det betyr at ildsjøen er evig. Når både døden og dødsriket med alle sine fortapte sjeler kastes i ildsjøen, vil også de være der til evig pine, både dag og natt, i all evighet.
Eliminerer vi syndens evige konsekvenser, da blir Kristi underfulle unnfangelse og fødsel, hans lidelse, hans stedfortredende forsonings-død og seierrike oppstandelse en eneste stor meningsløshet.