Det er noe som jeg til alle tider har funnet ut må være riv ruskende galt, og det er det mylder av sekter og kirker vi har i vårt land. Alle disse påstår å være det eneste rette.
Men det som jeg finner ut ikke stemmer, det er hvorfor alle disse betrakter hverandre som bror og søster. Argumentet for dette er, at fordi om de ikke har det samme syn så har de den samme Gud. Men det ville jo være mere oppriktig av dem at alle disse slo seg sammen til én menighet. Men sa kan de jo ikke det heller, for da må de praktisere det som Paulus sier til menigheten i Efesus: «én Herre, én tro og én dåp-. Og det går jo ikke i dette mylder av tro og lære som de forskjellige har. Så den rebusen går ikke opp.
Spesielt, når hver av disse sekter har så og så mange medlemmer innført i protokoll, da måtte de jo i tilfelle også ha én protokoll. Og der måtte det stå fortegnelsen over dem som hadde den tro, og dem som hadde en annen tro, og dem som hadde voksendåp og dem som hadde barnedåp. For å holde fred innad, måtte de da kutte ut noe så uvesentlig som forkynnelse om dåp. Og når de f. eks. kom inn på spørsmålet om tungetale, så måtte de ha et rom hvor tungetalerne kunne gå inn og tale i tunger, og et annet rom hvor de som ikke var for tungetale kunne holde gudstjeneste i det stille. Og i møtesalen måtte det ikke forekomme tungetale for det ville bli til anstøt for de «stille i landet». Der måtte de bare forkynne kjærlighet, og lære å elske hverandre.
Prester, predikanter, forstandere og religiøse ledere måtte underskrive på det at alle stridsspørsmål måtte utelates i forkynnelsen. Men for å være riktig bibelske måtte de finne ut hva som etter bibelen er stridsspørsmål. Men det er veldig vanskelig, for den ene parten kan jo ikke godta voksendåp, og den andre ikke barnedåp, mens den tredje part godtar både voksendåp og barnedåp, og det ville jo ikke de to andre partene gå med på.
Altså går ikke den rebusen opp heller.
Altså, da må vi ta en tur opp til himlen og snakke med Gud og høre hva han mener. Hvem er han for, og hvem er han mot?
Og når de legger frem disse ømtålige spørsmålene, så vil han jo se på dem alle med et tomt og intetsigende blikk, og si: «Hm m jaa -nneeii, det er veldig vanskelig for meg på det nuværende tidspunkt å svare på disse vanskelige spørsmålene. Jeg må ha noen år til å få samlet tankene. Riktignok har jeg mange rom her oppe, så når dere kommer opp her en gang så har jeg satt navnet på kirker, bedehus og sekter, så dere får finne deres plass når dere kommer opp. Og så må dere underskrive på et skjema jeg har, at dere må leve i fred med hverandre her oppe. Så har jeg ordnet det slik at de som er høyrøstet bor langt unna «de stille i landet», så det ikke blir noe forstyrrelser på den måten etter kl. 24.
Imens så får dere holde på som dere gjør nå, og for de utenforståendes skyld gi inntrykk av at dere elsker hverandre med en overstrømmende kjærlighet, ved å komme i sammen to ganger i året. For det er meget viktig at folk får inntrykk av at selv om dere ikke har det samme evangeliet, så tror dere alle på Gud.»
Jo, jo, det høres veldig fint ut, for i Bibelen fremheves det klart at den som forkynner et annet evangelium enn det jeg har forkynt», sier Paulus, «han være forbannet».
Altså går ikke den rebussen opp heller.
Nei, maken til sirkus skal man lete lenge etter. Ikke noe underlig at verden tar fullstendig avstand fra det som går under navnet kristendom. Hva er årsaken til dette rotet?
Jo, fordi de tar seg selv lærere i hopetall, og lager seg en gud av sin egen lære, som passer best for kjøttet, og glemmer det vesentlige: han som er over alle lærer og lærere, Jesus Kristus. Og ikke bare en Kristus i ord, men også i gjerning.
Når Peter sa til Jeus, om Johannes: «Hvordan skal det gå med han?» Da sa Jesus: «Hva har du med det? Kom du og følg meg!»
Jesus vil ha tak i den enkelte, og bryr seg ingen ting om protokoller full av medlemstall, hvor hver enkelt menighet eller sekt påstår: Vi har det rette. Og hver menighet, med sitt system, fremhever seg selv som det eneste rette; hvor de lukker og fastbinder medlemmene inn i båser, og tvangsforer dem hver sekt og menighet med sin lære, og advarer dem mot å overskride menighetsstatuttene.
Hele dette religiøse sirkuset er sykt – kvalmende – og fullstendig ubibelsk.
Kristus aksepterer kun den enkelte som av egen fri vilje, uten noen som helst tvang, med et åpent hjerte ønsker Kristus som konge i sitt hjerte. Han overser fullstendig både sekter, kirker og menigheter, med alt deres sludder og menneskelagede religiøse opplegg. Det finnes ingen plass for slikt i himlen. Det hele er bare Satans plan å skape virvar, og for å sette Guds frelsesplan med det enkelte individ i miskreditt.
Gud er en ordens Gud. Det han sa, og det han mente før, det sier han og mener han også idag!