Det er ikke til å komme bort i fra at det er mange mennesker som ikke forstår moseloven og den gamle pakt som er omtalt i Bibelen. Ofte klarer ikke folk å skille mellom de bud og lover som ble gitt til Israel som et folk (jødene), og de forstår ikke alltid forskjellen mellom den gamle og den nye pakt.
Det de fleste henger seg opp i er elementer fra moseloven eller om kristne skal følge dem. Som oftest er det to grupper som stiller spørsmål.
Den første guppen tilhører de som er oppriktige, som søker Gud, men som har vanskeligheter med å forstå moseloven. Den andre gruppen er dem som kun har til formål å fremheve sitt eget negative syn på Bibelen. De forstår ikke Skriften og har heller ingen ønske om det.
Noen eksempler på spørsmål jeg har mottatt:
«Hvorfor ville en barmhjertig Gud at vi skulle steine jenter og at vi fint kunne selge barna våre som slaver?»
«Hvordan vet man hvilke bud en ikke skal følge?»
De fleste orker ikke lese en lang avhandling om dette emnet, så her kommer det korte svaret: Les hele Bibelen og du skal se, at den har et svar å gi. Begynn med Det Nye Testamentet og fortsett til Det Gamle Testamentet.
Gjør dette under bønn om at Gud må åpenbare det du leser. Det Nye Testamentet belyser Det Gamle Testamentet. Hva som menes med det kommer jeg tilbake til lenger nede i teksten.
Så kommer et svar til dere som ønsker dette mer utdypet.
Hva er moseloven?
Moseloven består av tre lover: Seremonialloven, rettsreglene og moralloven (de ti bud). De to første lovene ble gitt til Israel som et land og folk. Moseloven ble aldri gitt til hedningene. De ti bud gjelder for alle.
Seremonialloven, også kalt gudstjenesteloven, handlet om gudstjenestelivet (2 Mos 25). Rettsreglene, handlet om samfunnet og staten (2 Mos 20). Moralloven handler om de ti bud (2 Mos 20).
Moseloven var bud og lover til et folk som levede i en tidsalder med stor synd, forfølgelser og kriger, der de hverken hadde et rettsvesen eller fengsel. Loven var streng for å vise hvilke synder som ble sett på som svært alvorlige. Å bryte det som Gud hadde sagt betydde døden.
Det var Israels folk som selv valgte å godkjenne loven og den gamle pakt.
Den gamle og nye pakt
Som kristne gjelder ikke lenger den gamle pakt. Det er den nye pakt som gjelder. Da Jesus døde for våre synder så oppfylte han loven. For ingen menneske kunne holde loven, og den forgikk (ble fullbragt) da Jesus utåndet på korset: “Det er fullbragt”.
For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.
Ef.2.14-15
Så når man spør om ting fra moseloven, så gjør man det uten at man kjenner hele Bibelen. Det er det Nye Testamentet som belyser det gamle. Loven gir ikke frelse. Jesus gjør det.
Det Nye Testamentet belyser Det Gamle Testamentet
Det Nye Testamentet kaster lys over Det Gamle Testamentet. Profetier fra det gamle oppfylles i Det Nye Testamentet. Bud og regler belyses i Det Nye Testamentet. Jeg skal gi noen korte eksempler:
Hagar er et bilde på den Gamle Pakt og Sara på den Nye (Gal 4, 24). Den fysiske omskjærelsen er et bilde på den indre forandringen (Rom 2, 29). Det sløret Moses la over ansiktet er et bilde på åndelig blindhet (2 Kor 3, 13-18). Ofringene er et bilde på de kristnes lovprisning av Gud (2 Kor 3, 3). De ti bud er et bilde på evangeliet i hjertene (Heb 13, 11-13). Offerbrenningen utenfor leiren er et bilde på forkastelsen av Jesus (1 Mos 12, 3 og Gal 3, 16).
Hele Bibelen handler om Jesus.
I Det Gamle Testamentet er Han Abrahams ætt som velsignelsen er knyttet til (1 Mos 12,3 og Gal 3, 16). Han er himmelstigen Jakob drømte om (2 Mos 12, 3-6 og 1 Kor 5, 7). Han er påskelammet som ble slaktet (1 Mos 28, 12 og Joh 1, 52). Han er mannaen som Israelfolket spiste i ørkenen (2 Mos 16, 11-15 og Joh 6, 32-36 ). Han er klippen som de drakk av (2 Mosebok 17, 6 og 1 Kor 10, 4) og Han er soningsstedet der Gud talte til folket (2 Mos 25, 21-22 og Rom 3, 25).
Det finnes flere utallige andre eksempler.
Hvilke bud skal vi da holde?
Ingen kristne lever etter moseloven. De ortodokse jødene lever fremdeles etter loven og dens strenge bud, og dessverre så går de fortapt uansett hvor mye de strever. Det er kun tro og nåde som gir evig liv. Loven gir ikke frelse.
De ti bud viser oss hva som er synd. Synd er alt som er imot Gud. Ingen klarer å holde hele loven eller budene. Det gir heller ingen frelse i å følge dem. Vi som kristne skal følge budene, etter som Ånden leder oss til det, og Ånden leder oss til det største bud av alle:
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.
Matt 22, 34-40
Hvis du har blitt født på ny (Joh 3, 1-15), så vil det ikke være naturlig at en lever et liv i bevisst synd. Selv som kristen klarer man ikke å holde de ti bud. Vi begår feil som alle andre. Forskjellen ligger i at som kristen skal du ikke planlegge å begå synd.
Man kan ikke planlegge at i morgen skal jeg være utro, så kan jeg bare be om tilgivelse for det. Eller, nå lever jeg i samboerskap, men jeg skal gifte meg om noen år. Det er en bevisst synd. Den ubevisste synd er f.eks. når en sier noe galt uten å tenke over det. Da har man stor anger og ber om tilgivelse for det, og Gud som ser til hjertet vet om du er oppriktig.
Så man skal holde budene etter som Ånden (Den Hellige Ånd) leder deg til det, og Ånden gir deg frelsesvisshet og syndenød (at en ser det som er synd i sitt liv og unngår det).
Hva sier Jesus selv om budene
I Det Nye Testamentet ser vi at Jesus svarer på flere av de bud og regler som de skriftslærde bringer fram, og da handler det ikke om seremonialloven.
Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.
Matt 5, 21-22
Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
Matt 5, 27-28
Da de lovlærde prøvde å sette Jesus på prøve med kvinnen som hadde begått ekteskapsbrudd, spurte de: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?», så svarte Jesus: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» (Joh 8.)
Det er gjennom Jesus at den gamle pakt ble oppfylt (Matt 5,17). Allerede i Det Gamle Testamentet åpenbarte Gud at den gamle pakt snart ville være foreldet, og at en ny pakt skal komme (Heb 8, 13).
Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.
Heb 8, 13
Så kommer vi da til det siste avgjørende spørsmålet.
Hvorfor tillot Gud så mye brutalt i moseloven?
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet og bar fram alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de alle samstemmig: «Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde.» Det var Israels folk som selv valgte å godkjenne loven og den gamle pakt (senere fornyet).
Nå kjenner vi ikke til alle detaljene om tiden de levde i, men det er sannsynlig at loven, altså samfunnsloven, ble tilpasset den eksisterende levemåte og ordning de hadde på den tiden.
Hvis dette hadde handlet om i dag, ville det mest sannsynlig vært tilpasset våre levemåter og normer. Loven ble gitt slik at menneskene skulle se sin urettferdighet og sitt behov for nåde.
Men vi vet at loven er god så sant den brukes etter lovens hensikt. Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære. Dette sier jeg i samsvar med evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er betrodd meg.
(Tit 1, 9-11).
De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Rom 1, 29
Derfor kan vi ikke dømme dem når vi ikke kjenner til alle detaljene.