Skjønner du hva du leser?

hoffmannen3

Av Thomas Ball Barratt. Tilrettelagt av Ronny Ranestad Larsen

Kjære Frelser!

La din gode Hellige Ånd opplyse oss om din vei og vilje i alle ting. Må sannheten frigjøre oss! Amen!

I Apost. gjern. 8,30 finner vi et spørsmål av stor betydning: «Skjønner du hva du leser?» Vi hører meget om Etiopia i disse dager, og her treffer vi på en høytstående etioper, en hoffmann, en høy embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, som var satt over hele hennes skatt. Han var nettopp på veien hjem fra Jerusalem, hvor han hadde tilbedt Gud. På en eller annen måte var han blitt påvirket av jødedommen. Man sier jo at etioperen hadde vært det helt fra den tid da dronningen av Saba besøkte kong Salomo.

Den reisende er ivrig opptatt med lesningen av Es. 53, men kunne ikke finne sammenheng i det. Noe syn på kristendommen hadde han ikke. Jesus var han ikke bekjent med, iallfall ikke som verdens Frelser. Det er mulig at han i Jerusalem hadde hørt noe om denne omstridte person blant jødene, men fariseerne og de skriftlærde hadde i ham kun sett en som gikk dem i veien, en forfører av folket, og de hadde sørget for hans korsfestelse og død. Blant disse skriftlærde fikk han intet lys om frelsens vei. Han haddde ventet seg mere der oppe enn han fikk. Men hans sjel tørster fremdeles etter lys og hjelp. Hva mon der finnes i denne papyrusrullen? Han leser og leser men det hele er likesom lukket for han.

Gud ser dog til den som er oppriktig, hvor han enn måtte befinne seg. Etioperen hadde ventet å finne lys i det jødiske tempel, men det er ikke alltid i templer eller katedraler vi finner den største åndelige hjelp.

I byen Samaria hadde det pågått en større vekkelse. Lederen, Filip, er en usedvanlig benyttet mann og rikt utrustet med Åndens gaver.

En Herrens engel talte til ham og bad ham «stå opp og gå mot syd på den vei som går ned til Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.» Hva skulle han vel der? Bort ifra den store vekkelse i Samaria? Her gjelder det å prøve åndene, tenkte nok Filip. Skal jeg ut i ødemarken – bort fra denne herlige vekkelse? Jo, det kunne ikke være tvil om saken.

Hvor underbart Gud Ieder den enkelte! Da han kom dit ut, traff han en karavane, for jeg kan neppe tenke meg at hoffmannen reiste alene. Gud visste om denne etioperen. Gud hadde vekt hans sinn så det var om å gjøre for ham å finne frem til den fulle sannhet.

Da Filip så hans vogn, sa Ånden til ham: «Gå bort til denne vogn og hold deg nær ved den!» Filip løp da til og hørte at han leste profeten Esaias. Herav ser vi at Gud vet alt om oss, hvor vi enn er i verden, og de tanker som fyller vårt sinn.

Uten noen seremoni spurte Filip hoffmannen: «Skjønner du hva du leser?» Men denne svarte: «Hvordan skulle jeg vel kunne det, uten at noen veileder meg?» Så bad han Filip stige opp i vognen og sette seg hos ham. Dette ble Filips store anledning til å føre denne søkende sjel til Gud.

Det stykke av Skriften som hoffmannen leste var dette: «Som et får ble han ført avsted for å slaktes, og som et lam der er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn; i hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv tas bort fra jorden.» «Jeg ber deg,» sa hoffmannen til Filip, «om hvem sier profeten dette? om seg selv eller om noen annen?» Nå fikk Filip sin tekst. Ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus!

Jeg hadde en samtale med en gudsfornekter, en professor, på vei til England, og under vår samtale ved bordet, eller rettere diskusjon, spurte jeg ham hvorledes det var mulig for profeten Esaias 700 år i forveien å skrive så nøyaktig om Jesu død. Man skulle tro at profeten hadde vært vitne til den forferdelige tragedie på Golgata. Men han forsøkte å bortforklare det ved å si at profeten slett ikke om taler Jesu lidelse, men Judas, eller det jødiske folks lidelse.

De var foraktet, full av pinsler, velkjent med sykdom, såret på grunn av hedningenes overtredelser osv. Se bare på deres lidelser i dag!

Men jeg påviste at profeten sier bestemt i det foregående kapitel, at det var Herrens «tjener» han her omtaler – Messias – ham som «skal bringe mange folkeferd til å fare opp av forundring, og for hvem konger skal lukke sin munn. Denne som her lider – led for judas synd, ja, for hele verdens! Han led som følge av Guds forutbestemte plan. Det står tydelig at vi er utvalgt i ham før verdens grunnvold ble lagt. (Efes. 1, 4.) Derfor kunne også Ånden diktere disse vidunderlige ord til Esaias så lenge i forveien.

Allikevel skjønte ikke de skriftlærde, at Jesus oppfylte Skriften! Men, de som Herren hadde utvalgt – menn og kvinner, som for det meste ikke hadde noen større utdannelse, men som hadde fulgt med ham da var på jorden, som hadde hørt hans ord, vært vitne til hans undergjerninger og fremfor alt hans himmelrene liv, hans lidelse, død og oppstandelse, disse på hvem den Hellige Ånd falt på pinsedag, de forstod at de hadde vært vitne til og opplevet verdens største begivenhet, hvor hele verden kunne bli frelst fra sin synd og dom og komme inn under Guds velsignede Iedelse ved Ånden og bli arvinger til det evige liv!

Filip forstod det hele! Ofte har jeg ønsket at den bibeltime som ble holdt der ute i ørkenen på hoffmannens vogn var blitt nedskrevet. Hoffmannen ble ført inn i den hele sannhet.

Da de så nådde hen til en palmelund og så vannet blinke mellom trærne, sa hoffmannen: «Se, her er vann; hva er til hinder for, at jeg blir døpt.» Filip hadde sikkert talt om dåpen i sin utleggelse av Guds ord. Han svarte hoffmannen: «Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje.» Straks svarte han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!»

Sa stanset de og steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte han. Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede. Han hadde fått det hans hjerte lengtet etter.

Filip ble funnet i Asdod, ført dit på en overnaturlig måte. Slik lyder denne beretning. Nå forstod hoffmannen evangeliet om Jesus!

Skjønner du hva du Ieser? Det kan ofte være vanskelig å fatte en forfatters mening når man Ieser hans verker. Og fordommer og tradisjoner kan hindre oss i å finne frem i Guds ord. Således var det med disiplene. Til tross for at de hadde verdens største lærer i sin midte, så oppfattet de ham ikke helt. Han hadde sagt dem, at han ikke alene skulle lide, korsfestes og dø, men også oppsts den tredje dag. Men ingen av dem, sier Johannes, forstod Skriften, at han skulle oppstå fra de døde, (Johs. 20, 9.)

Her treffer vi på den steile uvitenhet og vantro – endog i disippelkretsen. Men nettopp dette beviser, at det kun var virkelige kjensgjerninger som kunne overbevise disse menn og kvinner. Hvis det hele hadde vært et bedrag, hvem turde vel da fremkommet med det? Sikkerlig ingen blant disiplene! Og de andre hadde ingen interesse av det. Hvis ikke Jesus var oppstått fra de døde, da hadde der ikke eksisterte en kristen menighet i dag.

Men det var særlig etter at Jesus hadde åndet på dem og sagt: «Motta den Hellige Ånd!» at deres forstand ble åpnet, så de kunne forstå  Skriftene. Og med Åndens nøkkel vil du få adgang til alle Skriftens skatter! Du som ofte leser Skriften – skjønner du hva du leser?

Jesus sa at Saddusæerne fòr vill, fordi de ikke kjente skriftene og heller ikke Guds kraft! Vi har mange beviser for at en feilaktig oppfatning av Guds ord kan føre folk i ulykke. Det finnes også dem som selv er forvillet og forviller andre! Hvor skjønt blir ikke det motsatte forhold, når man som hoffmannen får tak i sannheten og blir frigjort! Da går man glad sin vei!

Kjære venn, skjønner du hva du leser om Jesus i Guds ord ? Har du annammet det og bøyet deg for det? Din fremtid og din evighet er avhengig av at du oppfatter det rett! Og ikke bare dette at du får en klar forståelse av Jesu forsoningsdød og oppstandelse, men at du tror det gjelder deg selv!

Det må bli personlig for deg! Du må skjønne og forstå og tro, at du i kraft av Jesu fullbrakte verk har en fullkommen og evig frelse. Det øyeblikk du tror dette, vil den Hellige Ånd gjenføde deg og fylle deg med himmelsk lys og fred! Da blir du et Guds barn i ånd og sannhet! Det sies om en hindu på Malabarkysten i India, at han hadde spurt prestene hvordan han kunne sone for sine synder og finne fred. De ba ham om å slå jernspiker gjennom sine såler og spasere på disse til en bekjent helligdom.

Han bestemte seg for det, tross smertene. Mens han stanset for å hvile under et tre, kom en misjonær og utla ham, som Filip gjorde for hoffmannen, om Kristi forsoning. Han henviste ham til 1. Joh. 1, 7: «Jesu Kristi hans Sønns blod renser fra all synd!»

Det hjalp! Han trodde disse gode nyheter, kastet sine blodige sandaler fra seg og ropte: «Det er dette jeg trenger!» Han ble også et levende vitne om Kristi blods makt til å rense fra all synd! Dette er hva verden trenger i dag! Og hvis du ikke skjønner det, be da om Åndens lys, sa vil denne gamle sannhet forvandle hele ditt liv og fylle deg med en uanet og evig glede! Du vil selv bli en sjelevinner!

About Thomas Ball Barratt

Thomas Ball Barratt (født 22. juli 1862 i Albaston i provinsen Cornwall, England. døde 29. januar 1940 i Oslo) var en norsk, kristen forkynner, pastor og leder. Han brakte pinsevekkelsen, eller åndsdåpen, som den ble kalt, til Norge og Europa i 1906. Han var først metodistprest, men brøt senere med metodistene og etablerte pinsebevegelsen i Norge.

Legg gjerne igjen en kommentar, men husk å bruke søkemotoren før du stiller et spørsmål. Bruk helst ditt riktige navn, så sant du ikke ønsker å være anonym.