Dere som kaller dere «kristne». Dere som besøker kirken hver jul og påske. Har dere frelsesnød for deres barn og venner? Er dere i bønn for dem hver eneste dag?
For hva skjer med den sjel som ikke har tatt imot Jesus som sin frelser, som ikke har blitt født på ny av Den Hellige Ånd og blitt et nytt menneske?
Det mennesket går fortapt til evig pine og adskillelse i fra Gud. Med disse ord i deres tanker, spør jeg igjen: «Har dere frelsesnød for deres barn og venner?»
Du er kanskje en far eller mor, en søster eller bror, som ser sine nærmeste leve et liv langt borte i fra Jesus. Forkynner du noen gang Guds ord for dem? Er det verden som står i fokus når dere besøker hverandre?
Før du ber for dine egne barn og venner, er det Jesus som er Herre i ditt eget liv?