Nå er Isik Abla programleder på en kristen tv-kanal.
Isik Abla
Programlederen som får mest respons på den kristne tv-kanalen Kanal Hayat, er Isik Abla, en tyrkisk kvinne som har gått fra mørket til lyset i sitt eget liv. Hun var nylig hovedtaler på en misjonskonferanse i Falun.
Hun har et svært dramatisk liv bak seg.
– Jeg vokste opp i en muslimsk familie i Tyrkia. Vi hadde det bra. Pappa var en økonom og min mamma var husmor. Egentlig hadde vi alt – men vi savnet fred, glede og kjærlighet.
Det hendte det var vold i hjemmet og pappa var utro. Mamma fikk et nervøst sammenbrudd.
– Jeg var ulykkelig og sint som barn, men tenkte at hvis jeg søker den Gud som har skapt meg, så kunne jeg kanskje få fred. Jeg lyttet til de voksne når de snakket om Gud, det vil si, muslimenes Gud – en gud som er en straffende Gud.
Isik lærte seg om Islam og Koranen, og da hun var tolv år gammel, kunne hun sitere en del av den på arabisk.
– Jeg forstod ingenting og Koranen hadde ingen innflytelse i mitt liv. Jeg ble stadig mer sint og bitter. Jeg begynte på universitetet og studerte islamsk litteratur, men alt det tunge fantes fremdeles inne i meg. Jeg kjente meg veldig ensom. Hun traff en mann som søkte like mye etter Gud som henne selv, og de giftet seg. Han var en fanatisk islamist og snart hadde Isik også blitt det.
-Vi hadde et hjerte for hellig krig «jihad». Vi ga penger til «jihad», og hadde jeg blitt utvalgt, så kunne jeg gjerne blitt en selvmordsbomber, sier Isik Abla.
Isik gjorde yrkeskarriere og fikk en bra posisjon i et selskap, men hjemme hadde hun et helvete. Hennes mann mishandlet henne. Hun skulle disiplineres for å bli en bedre muslimsk kvinne.
– Det verste var at jeg trodde han hadde rett. Jeg manglet selvtillit og selvfølelse. Jeg trodde ikke jeg var verdt noe. Gjennom sin jobb fikk Isik Abla reise til Europa. Hun så et annet liv, og begynte å komme ut av sin egen lille boks. Men det var ikke populært hos mannen. En dag han holdt en kniv opp mot strupen hennes og ga henne to alternativer: Enten hoppe fra åttende etasje, eller å forlate muslimske landet Tyrkia for godt. Hun flyktet til USA.
– USA er jo «frihetens land», men jeg var ikke fri fordi jeg flyttet dit. Sinne og bitterhet var fremdeles igjen i meg.
Hun gikk fra aske til ild da hun møtte en ny mann. Han var alkoholiker og narkoman, og hun ble igjen misbrukt og det gikk dårlig.
– Vendepunktet kom på nyåret i år 2000. Med vår datter på to og et halvt år og moren i bilen, kjørte mannen min, full og påvirket av narkotika, i sikk sakk på motorveien. Jeg ville ta over rattet, men han vegret seg. Til slutt sparket han meg ut av bilen. Der stod jeg i den mørke kvelden i veikanten og gråt ukontrollert.
Jeg tok av meg øredobbene og trakk det korte skjørtet ned, slik at folk ikke skulle tro at jeg var en prostituert. Jeg gråt og anklaget Gud: «Hva har jeg gjort for å fortjene dette her?»
– Jeg hadde nådd bunnen og ropte «hjelp» til Gud. Så stanset en kvinne med bilen sin og hun lot meg bli med. Jeg følte meg som en slått hund, som bare venter på neste slag, men jeg møtte kjærlighet.
– Hvorfor gjør du dette her? spurte jeg kvinnen. «Hva ville Jesus ha gjort?» svarte hun. «Gud sendte meg,» fortsatte hun, og sa at Gud hadde planer for livet mitt. Kvinnen tok med seg Isik Abla til et hjem der hun fikk møte en rekke andre kjærlighetsfulle mennesker som oppmuntret henne. Ikke bare det, en av kvinnene tilbød Isik å få bo hjemme hos henne. Dagen etter hentet hun sin datter hos svigermoren og flyttet inn hos kvinnen.
– Hun var også en enslig mamma, og jeg ønsket ikke å være en belastning for henne, så jeg begynte straks å se meg om etter en jobb. Jeg gikk på et datakurs og spurte læreren om han hadde noen tips. Han visste det fantes var et selskap som trengte folk. Jeg dro dit og det hette «Church2000» og arbeidet blant annet med bibelsider på nett.
Isik fikk jobb der, og hun fikk også greie på at de begynte hver dag med frivillig bønn og bibelstudium.
– Riktignok var det frivillig, men jeg tenkte at det var best å gå dit. Men jeg sa til Allah at jeg var muslim og ville dø som muslim. Jeg bare gikk dit for å beholde min jobb.
– Jeg kjente en fred og kjærlighet og jo mer jeg så hvordan de kristne levde sitt liv, så ble kontrasten til mitt kaotiske liv mer merkbar. Jeg følte meg helt mislykket og gråt over at min datter skulle behøve å vokse opp med en mor som meg. Men det er vanskelig for en muslim å vende om og bli kristen. Det er å snu ryggen til sin religion, kultur, familie og alt.
En dag satt Isik Abla fullstendig paralysert på kontoret og funderte alvorlig på å ta sitt eget liv. Hun bare stirret på dataskjermen. Så stormet hun inn på toalettet og gråt ukontrollert.
– Jeg tittet i speilet. Jeg var 28 år gammel og hadde mislykket med alt i livet mitt. Jeg gråt og gråt til jeg endelig gikk tilbake til min plass. Etter en stund, kalte sjefen på henne. Isik trodde at han hadde lagt merke til det lange toalettbesøket hennes og at hun bare satt og stirret på skjermen. Hun var overbevist om at hun skulle få sparken.
– Men han sa: «Dette har aldri hendt med meg før. Jesus nettopp fortalt meg at han har sett dine tårer og hørt dine klager, ikke bare på toalettet nå nettopp, men helt siden du ble født. » Så fikk han lede Isik i en bønn der hun inviterte Jesus inn i sitt liv.
– Jeg visste med en gang at jeg ikke lenger var alene. Et lys kom inn i mitt liv. Neste søndag gikk jeg til en kirke for første gang. Jeg sa til Jesus: Jeg har ingenting å tilby deg, men jeg vil tjene deg resten av mitt liv.
– Jeg begynte i en gruppe for nyskilte i kirken, men jeg var så sulten på å få oppleve mer av Gud for at jeg snart brukt all ledig tid i kirken, syv dager i uken. Min lille datter fikk være med.
– Jeg var syk og kirken ble mitt sykehus, forklarer hun.
Etter tre måneder gikk hun til pastoren og sa at hun ønsket å tjene Gud på noen måte. Hun forklarte at hun var villig til å gjøre det ingen andre ønsket å gjøre – vaske toaletter eller hva som helst.
– Da ba pastoren meg om å fortelle mitt vitnesbyrd neste søndag. Det gjorde jeg, og siden begynte folk å gi lyd i fra seg. Både enkeltpersoner, smågrupper og forsamlinger ville at jeg skulle komme og fortelle om livet mitt. Isik Abla takket ja til de fleste innbydelsene og var ute og vitnet og preket nesten hele tiden. Hun traff også en ny mann som hun giftet seg med. Han jobbet i slumområdene, “inner city”, og var også en fengselspastor. I sammen begynte de å arbeide i «Church on the streets» (Gatekirken).
– En dag fikk jeg en invitasjon til å komme og snakke til en liten gruppe, langt, langt borte. Jeg nølte fordi det var en så liten gruppe og en så lang reise, men Gud sa, «Reis!» Der fikk hun i kontakt med en person som åpnet veien for henne til Kanal Hayat.
– Men jeg ville leve et rolig liv. Jeg ønsket ikke å predikere på tv-en, så jeg ba om tid til å be over det. Men Gud dyttet på meg. En morgen jeg sa til Ham: «Hvis du vil at jeg skal være på Kanal Hayat, så må du gi meg en nød for Tyrkia.» Jeg fikk en enorm nød for folket i mitt gamle hjemland.
– Gud spurte meg om jeg elsket Ham, akkurat som med Peter. «Ja, jeg er beredt til å dø for deg,» svarte jeg, men han sa jeg ikke ville dø, men leve for Ham.
Isik Abla var godt klar over risikoen med å vise sitt ansikt på en kristen tv-kanal. Hennes datter var da elleve år og hun diskuterte saken med henne. «Mamma, vi kan ikke la frykten holde oss tilbake,» svarte hun. Samme dag ringte Kanal Hayat og sa det var veldig lenge siden hun hadde bedt om litt mer tid til å be over saken. Denne gangen svarte hun ja, og nå hennes program det som mottar mest respons på Kanal Hayat.
– Siden i fjor vår har vi et program i uken som folk kan ringe til direkte. Man hadde advart og sagt at det kommer til å ta tid før folk begynner å ringe, men vi har hatt flere samtaler enn vi kunne slippe fram til hvert program til nå.
– På Kanal Hayat forkynner jeg et enkelt budskap. Jeg argumenterer aldri mot islam. Jeg forteller bare om det jeg selv har opplevd. Hvis jeg snakker om sinne, så forteller jeg hvordan jeg selv lærte å håndtere det. Jeg snakker om jordnære, hverdagslige problemer som både jeg og andre utsettes for. Jeg er som en «søster» til alle.
Målet er primært å nå Tyrkia, men hun får tilbakemeldinger fra mange andre land som Iran, Irak, Afghanistan, Kuwait, Dubai, Russland og til og med Sverige.
Isik Abla
– Jeg fikk en mail i fra en kvinne i Sverige som forklarte at hun egentlig ikke kunne tyrkisk, men at hun hadde forstått mitt program. Nå ville hun bli en kristen. At hun har seere i Sverige fremgikk også tydelig under hennes besøk. En natt skulle hun treffe noen kristne i et hjem, men ryktet spredte seg fra munn til munn. De ble tvunget til å flytte til en kirke der 35 mennesker møtt opp. Neste dag skulle hun treffe to kvinner, men det kom tolv.
Også på konferansen i Falun dukket det opp regelmessig seere, helt fra Västerås og Stockholm. Når hun preker for oss i Falun, er det ikke et behagelig budskap hun har. Hun taler om at vi må være beredt på å drikke fra kalken på samme måte som Jesus: «Ikke min vilje, men Din» om vi skal se vekkelse.
Hun taler om at vi må dø fra oss selv og peker på Paulus som ikke gav opp til tross for motstand. Han var i fengsel, han ble slått og steinet, var led skipsforlis, var han naken, sulten og kald. Han var villig til å gi sitt eget liv om det kunne hjelpe sine brødre. Isik Abla vet hva hun snakker om. Hun er klar til å drikke av kalken for å nå Tyrkia.
– Siden jeg begynte med tv-programmer har jeg vært utsatt for mange trusler. Men jeg gir ikke etter for frykten. Jeg vet hvem jeg tjener, og Gud har det siste ordet, sier hun til slutt.