Av Ray Comfort.
Vi blir fortalt av de som insisterer på at vi må holde hviledagen, at vi begår en stor feil fordi vi tilber på den første dagen i uken. Vi blir informert om at søndagen kommer fra en hedensk tro og at det handler om tilbedelse av en solgud. Vi blir fortalt at Jesus og Paulus holdt sabbaten som et eksempel for oss å følge, og at den romersk-katolske kirke er ansvarlig for endringen i hvilken dag vi skal ha for tilbedelse. Hvis vi fortsetter å tilbe på søndag, så kommer vi til å motta dyrets merke.
La oss kort se på disse argumentene. For det første, ingensteds sier det fjerde budet at vi skal «tilbe» på sabbatsdagen. Det befaler at vi hviler på den dagen: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.» (2 Mos 20, 8-11).
De som holder sabbaten tilber på lørdag. Vet de hvor ordet «lørdag» kommer fra? Det er fra det latinske ordet «Saturnus – Saturn + Old English dæg day» Lørdag kommer altså fra den hedenske dagen for tilbedelse av planeten Saturn (astrologi).
Hvis en kristens frelse skal være avhengig om han kan holde av en bestemt dag, så hadde Gud med sikkerhet fortalt oss det. Skriften forteller oss at på ett tidspunkt, så samlet apostlene seg spesielt for å diskutere holdningen til kristne og Moseloven. Apg 15, 10-11 og 24-29, var Guds mulighet til å gjøre hans vilje klart for sine barn.
Alt Han hadde trengt å gjøre for å redde millioner fra fortapelsen var å si: «Husk å holde sabbaten hellig», så ville millioner av bibeltroende mennesker som har Kristus i fokus og som elsker Gud ha holdt det. De eneste befalingene de gav var å avstå «fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.»
Det er ikke en eneste befaling i Det nye testamente om at kristne skal holde sabbaten hellig. De Nytestamentlige referanser til det å holde sabbaten er instrukser om å ikke lytte til de som forteller oss hvilken dag vi skal holde (se Kol 2, 16), og at mennesket ikke var laget for sabbaten, men sabbaten for mennesket (se Mark 2, 27). Sabbaten ble gitt som et tegn til Israel (se 2 Mos 31, 13-17). Ingen steder ble det gitt som et tegn om Kirken. Tusenvis av år etter at budet ble gitt så kan vi fortsatt se tegnet som skiller Israel fra verden — de holder fortsatt sabbaten hellig (Es 20, 12-13).
Apostlene kom i sammen på den første dagen i uken. Brødsbrytelsen var på den første dagen i uken (se Apg 20, 7). Kollekten ble tatt på den første dagen i uken (1 Kor 16, 2). Når samler sabbatsholderne seg sammen? På hvilken dag bryter de brød eller tar opp kollekt? Det er ikke på den samme dag som den tidlige kirke. De forteller oss at historien forteller oss at den romersk-katolske kirke endret sin dag for tilbedelse fra lørdag til søndag. Hva har det å gjøre med at disiplene holdt den første dagen i uken? Det var den romersk-katolske kirken i de tidligste århundrene, ikke kirken Apostlenes gjerninger.
Romerne 14, 5-10 forteller oss at én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Så forteller Skriften oss at enhver skal være fullt overbevist om sitt syn. Vi skal ikke dømme hverandre når det kommer til spørsmålet om hvilken dag vi skal tilbe på.
Jesus holdt sabbaten. Han måtte holde hele loven for å være det perfekte offer. Bibelen gjør det klart at loven har blitt oppfylt i Kristus. Årsaken til at Paulus gikk i synagogen hver sabbat var ikke å holde loven. Hvis det var slik, så det var i strid med alt han lærte om å bli frelst av nåde og nåden alene (Gal 3, 11). Det var så han kunne forkynne evangeliet til jødene at han gjorde det. Dette kommer tydelig og klart frem når man leser Apostlenes gjerninger. Paulus hadde en utrolig evangelisk iver for at Israel skulle bli frelst (Romerne 9, 1-2). For jødene ble han en jøde, så han kunne vinne jødene (se 1 Kor 9:20). Det betydde at han gikk der de samlet seg på den dagen de var samlet.
D. L. Moody sa: «Loven kan bare jage en mann til Golgata, ikke lenger.» Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse. Vi er ikke lenger i trelldom til den. Hvis vi forsøker å holde en del av loven (selv ut av kjærlighet til Gud), så er vi er forpliktet til å holde hele loven (Gal 3, 10). Det betyr at vi ikke skal dele det opp i moralloven, seremonialloven eller rettsreglene, for og så holde de delene vi selv velger. Hvis vi holder en del av loven (selv ut av kjærlighet til Gud), da er vi forpliktet til å holde alle de 613 påbudene vi finner i Bibelen.
Hvis de som insisterer på å holde sabbaten var like ivrige om frelsen for de fortapte som de er om at andre kristne skal holde sabbaten, så ville vi få se vekkelse.
Charles Spurgeon sa: «I am no preacher of the old legal Sabbath. I am a preacher of the Gospel. The Sabbath of the Jew is to him a task; the Lord’s Day of the Christian, the first day of the week, is to him a joy, a day of rest, of peace, and of thanksgiving. And if you Christian men can earnestly drive away all distractions, so that you can really rest today, it will be good for your bodies, good for your souls, good mentally, good spiritually, good temporally, and good eternally.»
Publisert under tillatelse fra LivingWaters.com. Til norsk ved Ronny R. Larsen.