Av Thoralf Gilbrant.
Det begynte med et brak. “Det store smellet”, kalles det. The Big Bang. Og det er for tiden utviklingslærens forklaring på hvordan verdensaltet er blitt til.
Teorien går ut på at universet “eksploderte til eksistens” som det heter – altså det stikk motsatte av det som ellers bruker å skje ved en eksplosjon, nemlig at noe eksploderer ut av eksistens eller blir lagt i ruiner.
En må vel ha lov til å si at den eneste gode grunn for at Big Bang-teoriens fantasifulle ideer er blitt akseptert, er at det ikke finnes spor av dem i Bibelens skapelsesberetning!
Vi tørr ikke tenke på all den morskap og munterhet som den vitenskapelige verden ville hatt til å kose seg med dersom “banget” hadde hatt bibelsk opprinnelse. Vi kan bare vanskelig forestille oss de bøtter av hån og harselas som da ville blitt tømt ut over de arme troende.
Det må vel også innrømmes at iallfall har teorien et visst innslag av humor i seg. Marylon Savant, som oppnådde den sjeldne ære å komme i Guiness rekordbok for sin høye intelligenskvotient, må ha vært inne på disse tankene. Hun ble spurt om sin mening angående Big Bang, og svarte:
“Jeg tror nok at dersom det hadde vært en religion som først hadde hevdet den oppfatning, så ville vitenskapsmennene begynt å le av ideen.”
Dette kan muligens tolkes slik at hun mente det var et latterlig påfunn. Men foreløpig er det visst ingen som ler av det, for de fleste forskere synes det å være den eneste forklaringen en kan tenke seg for verdensaltets tilblivelse – hvis en da ikke blir religiøs og begynner å tro på skapelse.
Riktignok er det dem som søker seg andre utveier. Vi har jo både Gamows “Big Bang», Hoyles “Steady State” og Alfvens “Ambiplasma”-hypotese og mer til å velge mellom. Men med flertallets hellige rett forkynnes for tiden Big Bang i vitenskapens ærverdige navn, og da er det kanskje ikke så dumt likevel? Selv om ingen av de kosmologier som nå er på moten gir noen troverdig forklaring på universets tilblivelse, så kan det likevel bli ganske interessant å se litt nærmere på dette, vi får komme tilbake til saken.
Er dette vitenskap?
Men ett spørsmål kan vi like gjerne ta opp først som sist, så vi nevner det innledningsvis:
Er teorien om kosmologisk selvskapelse og evolusjonær utvikling å betrakte som vitenskapelig bevist? Og er den darwinistiske utviklingslære i det hele tatt å betrakte som det vi kaller vitenskap?
Noen vil betrakte selve spørsmålet som uforskammet.
Darwinistenene har jo for sin egen del nærmest tatt monopol på å være vitenskapelige og forlanger gjerne at andre skal respektere dette. Dessuten har de lett for å beskylde dem som ikke deler deres syn for å være ukyndinge og uvitende.
Men er uviklingslæren så vitenskapelig som den blir utgitt for å være? Er det riktig, som det ofte blir påstått, at alle seriøse vitenskapsmenn aksespterer utviklingslæren og at den savner saklige motstandere?
Til dette kan det svares at selv om evolusjonsteorien har en dominerende plass innenfor nåtidens forskermiljø, så mangler det meget på at den har noen enstemmig tilslutning. Nå blir selvsagt heller ikke vitenskapelige spørsmål avgjort ved flertallsvoteringer, men det kan jo være bra å vite at hundrevis av kompetente forskere tar bestemt avstand fra utviklingslæren og enda flere er i tvil om den.
Det er to hovedgrunner for at en rekke forskere har avvist darwinismen. For det første gjør de det fordi evolusjonsteorien aldri er blitt vitenskapelig bevist. Det er ikke først bevis for at universet skulle være kommet av intet og det er heller ikke gitt beviser for at livet skulle ha oppstått av den døde materie. Videre er det ikke påvist noen evolusjon verken i fortid eller nåtid, det eksisterer ikke et eneste tilfelle av overgang fra en art til en annen.
Utdrag fra boken DARWIN og endetidens antikristelige verdensreligion av Thoralf Gilbrant. ISBN: 82-7341-850-2
Kan kjøpes fra Hermon Forlag (149kr)