I Lukas kapittel 9 leser vi at disiplene ikke klarte å drive ut en ond ånd. Jesus hadde gitt dem myndighet over alle onde ånder. Hvorfor klarte da ikke disiplene da å drive den ut?
«Han kalte sammen de tolv og gav dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer.» (Luk 9, 1)
«Neste dag, da de gikk ned fra fjellet, kom en stor folkemengde i møte med ham. 38 Da var det en i flokken som ropte: «Mester, jeg ber deg: Ta deg av sønnen min, min eneste sønn! 39 Rett som det er, griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder; den tar nesten livet av ham, før den endelig slipper ham. 40 Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.» 41 Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!» 42 Men før gutten var kommet fram til Jesus, kastet den onde ånd ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånd og gjorde gutten frisk, og gav ham så tilbake til faren. 43 Og alle var overveldet av Guds storhet.» (Luk 9, 37-43)
I Markus kapittel 9 leser vi det fra en annen synsvinkel. «Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.» (Mark 9, 28)
Disiplene hadde fått makt og myndighet til å drive ut alle onde ånder, men med makt og myndighet hører også bønn med, og i enkelte tilfeller faste.
Det er det samme med helbredelse. Vi kan ikke forvente helbredelse uten at vi ber om det. Og dette slaget kunne ikke drives ut uten bønn og faste.