O store Gud, når jeg i undring aner
Hva du har skapt i verden ved ditt ord
Ser universet med de mange baner
Og vet alt liv oppholdes ved ditt bord:
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, O store Gud:/:
Når vårens vinder suser over trakten,
Når blomster dufter skjønt ved bekkens fot,
Når lerken jubler over sommerprakten
Og furuskogens ange slår imot:
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, O store Gud:/:
Når jeg i Skriften ser de mange under
Som Gud har gjort fra første Adams tid
Og ser hvor trofast Herren alle stunder
Har ført sitt folk igjennom livets strid:
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, O store Gud:/:
Når jeg så vet at Kristus lot seg føde
Ja, at han gikk omkring og gjorde vel
Inntil han sonet verdens synd og døde
Og oppsto for å frelse hver sjel:
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, O store Gud:/:
Når så til slutt hvert tidens slør må falle
Og troens mål er nådd, så jeg får se
Vil evighetens klokke sjelen kalle
For tronen mellom skaren hvit som sne:
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
Takk store Gud, takk store Gud:/: