11 And have no fellowship with the unfruitful works of darkness, but rather expose them.12 For it is shameful even to speak of those things which are done by them in secret. 13 But all things that are exposed are made manifest by the light, for whatever makes manifest is light.
Ephesians 5,11-13
En sekt er ofte (men ikke begrenset til det) en minoritet som har sterke konformitetspress. Det er utillatelig å stille kritiske spørsmål. En har definerte utestengelsesmekanismer, en betydelig og «ufeilbarlig» autoritet, ofte vil vesentlige deler av lære eller historie holdes hemmelig, og så gir det som regel reaksjoner ved utmelding.
Bibelen forteller oss at det er vår kristne plikt å advare mot falsk lære og falske profeter. Å opplyse om sekter, slik at vi kan lære å kjenne dem igjen, er vel så viktig.
I nesten et hvert tilfelle når det gjelder sekter, så er det en lysets engel (Djevelen) som har åpenbart seg for lederen eller etablereren av sektene. Ellen G. White (Syvendedags Adventistene), Joseph Smith (Mormonere, Siste Dagers Hellige) og C. H. Russel (Jehovas Vitner) har alle fått åpenbaringer fra den onde, som igjen blir brukt til å lede mennesker bort i fra den sanne Jesus Kristus.
Noen eksempler er: Har Gud virkelig sagt at helvete eksisterer? Det kan jo ikke stemme. Gud er jo ikke ond? Har Gud virkelig sagt at Jesus er Guds sønn? Det kan jo ikke stemme. Han er jo bare en engel. Har Gud virkelig sagt at andre enn dere får komme til himmelen? Det kan jo ikke stemme. Det er jo bare dere som er de utvalgte.
Så enkelt er det for Satan, i form av en lysets engel, å lede dem bort i fra Jesus Kristus.