Skip to main content

Svar: Hvordan vårt evighetsliv hjemme hos Herren vil erfares, er vi ikke i stand til å fatte fullt ut. Bibelen sier heller ikke så meget om det.

Men at vi skal møte hverandre og kjenne hverandre i herligheten, kan det neppe være noen tvil om. For vår personlighet skal ikke foran­dres, og vi skal ikke tape vår identitet. Det synes å gå klart fram av tiere bibelord. Blant annet av det Peter sier på forklarelsens berg: «- Herre! det er godt at vi er her, vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias (Matt. 17, 4).

Vi vet imidlertid at ekteskapelig samliv, slektskaps- og familie­forhold vil opphøre når evighetslivet begynner (Mark. 12, 19-22).

Naturlig nok står vi nå i et spesielt kjærlighetsforhold til dem som vi er knyttet til med blodets bånd. Og vi har nære venner som vi holder av og elsker mer enn andre. Men slik vil det ikke være i himmelen. Der vil vi stå i det samme åpne, fortrolige og intime forhold til hver enkelt av de hellige. I evigheten vil vi elske hverandre med en ren, uselvisk og fullkommen kjærlighet.

La så dette være vår trøst når noen av våre kjære er hensovet i Kristus: Vi skal møte dem igjen i herligheten-og for evig leve sammen med dem og alle de frelste i fullkommen lykke og harmoni.

Utvilsomt er det dette apostelen Paulus har for øye når han skriver til de troende i Tessalonika, som sørget over sine kjære som var gått bort: «Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om de hensovede, for at dere ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp… Deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord!» (1. Tess. 4, 13-18).

Kilde: Arne Helseth-Dyrseth

 

Author Ronny R. Larsen

Ronny R. Larsen er fra Kristiansand og ble kristen for noen år siden. Han er gift og har tre barn.

More posts by Ronny R. Larsen

Leave a Reply