Skip to main content

Av R. A. Torrey.

Alle nyomvendte støter før eller siden på vanskeligheter i Bibelen. Det er steder som synes umulig å forstå eller tro. For mange blir dette en virkelig hindring for utvikling i deres kristenliv. Troen får likesom et tilbakeslag, som kan vare i uker og måneder. Her trengs det et forstandig råd. Det ville være meningsløst å benekte at det finnes vanskeligheter i Bibelen. La oss se saken som den er og forsøke å ta den opp til overveielse. Hva skal vi så gjøre med disse forskjellige vanskeligheter som vi uvegerlig møter under lesningen av Bibelen?

1. For det første må vi være oppmerksom på at det ligger i selve sakens natur at her vil være vanskeligheter. Enkelte mennesker synes rent overrasket og ille berørt over at det er vanskeligheter i Bibelen. Jeg ville være meget mere overrasket om det var ingen vanskeligheter der. Hva er Bibelen? Det er en åpenbaring av en absolutt hellig, en fullkommen, en vis, en evig Guds vesen og vilje. Og til hvem er denne åpenbaring gitt? Til menn og kvinner som deg og meg, til dødelige skapninger, til mennesker som er ufullkommen i intellektuell utvikling, og derfor ufullkommen i kunnskap, karakter og naturligvis også i åndelig innsikt.

Det er ikke til å unngå at det oppstår vanskeligheter i en slik åpenbaring til slike individer. Når det forkrenkelige skal forsøke å forstå det uforkrenkelige, det endelige det uendelige, da må det nødvendigvis oppstå vanskeligheter. Når uvitenheten skal søke å forstå hans uttalelser som er fullkommen i visdom og kunnskap, da blir det mange ting som er for vanskelige å forstå, og meget som synes meningsløst for vår mangelfulle og uklare fatteevne. Når syndige skapninger lytter til en hellig Guds krav, så må de nødvendigvis bli forundret over disse; og når de tenker over hans handlemåte, er det ikke til å unngå at de blir forundret og forvirret. Guds handlemåte kan ikke annet enn synes dem streng, barsk, forferdelig. Det er rimelig at det er vanskeligheter i en bok som Bibelen, som er en Guds åpenbaring. Om noen ga meg en bok som var så enkel som multiplikasjonstabellen, og sa at det var en åpenbaring hvor Gud viste oss hele sin vilje og visdom, så ville jeg riste på hodet og si: «Det kan jeg ikke tro. Dette er altfor enkelt til å være en fullkommen åpenbaring av den uendelige visdom.» Det må nødvendigvis i en åpenbaring av Guds tanker, karakter, vilje og vesen være ting som er umulig for vår forstand å fatte.

2. Deretter må vi huske at om det er vanskeligheter ved en av Bibelens lærdommer, eller der det kan reises innvendinger mot den, så beviser ikke det at den er uriktig. Det er tankeløse mennesker som tror det. Dersom de støter på vanskeligheter med å tro på Bibelens guddommelige opprinnelse, ufeilbarlighet og pålitelighet, så tror de straks at påstanden om dette er falt til jorden. Det er meget ulogisk. Stans et øyeblikk og tenk og lær å dømme rettferdig. Det er neppe noen vitenskapelig læresetning som i dag er alminnelig anerkjent, som ikke har støtt på store vanskeligheter og motstand. Da Copernicus først satte fram sin teori, som nå er så anerkjent, vekte den stor motstand og møtte store vanskeligheter. Etter denne teori skulle planeten Venus ha faser akkurat som månen. Men det var ikke mulig å se fasene med de beste astronomiske kikkerter man hadde den gang. Men argumentene til fordel for denne påstand var så sterke at man til slutt måtte bøye seg for dem selv om man ikke kunne se at det var så. Og da man senere fikk laget sterkere kikkerter, viste det seg at Venus virkelig hadde faser. Hele vanskeligheten oppstod, som tilfellet er med vanskelighetene i Bibelen, av at menneskene var uvitende om enkelte av sakens fakta. Det er en alminnelig, og sunn regel som anerkjennes av alle vitenskapelige retninger at dersom bevisene for en påstand er avgjørende, så aksepterer man den selv om det gjenstår enkelte vanskeligheter i mindre viktige detaljer. Og de positive beviser for at Bibelen er Guds ord; at den er en åpenbaring av ham selv, hans vilje og hensikt; av menneskenes plikt, ansvar og skjebne, og av åndelige og evige realiteter, er absolutt avgjørende. Derfor må hver tenkende mann og kvinne akseptere den som sådan selv om det er visse vanskeligheter i mindre viktige detaljer. Det er en overfladisk tenker som gir opp en vel begrunnet sannhet fordi det finnes kjensgjerninger som han ikke kan få til å stemme. Og det er en overfladisk bibelleser som mister troen på Bibelens guddommelige opprinnelse og ufeilbarlighet fordi han finner enkelte antatte kjensgjerninger som han ikke kan få til å harmonere med Bibelens lære.

3. Så må vi være oppmerksom på at det er mange flere vanskeligheter ved den påstand at Bibelen er et produkt av mennesker, og derfor ikke ufeilbarlig, enn ved påstanden om at den er av guddommelig opprinnelse og derfor ufeilbarlig og pålitelig. Kan hende en eller annen kommer til deg og peker på en vanskelighet og sier: «Hvordan vil du forklare dette hvis Bibelen er Guds ord?» Og kanskje du ikke er i stand til å gi ham et fyldestgjørende svar. Så tror han nok at han, har seiret; men det er ikke så. Spør ham nå til gjengjeld: «Hvordan vil du forklare alle Bibelens oppfylte profetier hvis den er av mennesker?» Hvordan vil du forklare bokens forbausende enhet? Hvordan vil du forklare de uuttømmelige dybder? Og dens evne til å løfte mennesker opp til Gud? Hvordan forklarer du den historiske kjensgjerning at Bibelen har seiret gjennom alle de snedige angrep den har vært utsatt for? For hver eneste ubetydelig innvending han kan komme med, kan du legge fram mange særdeles betydningsfulle innvendinger mot hans påstand. Og det vil ikke være vanskelig for en ærlig, tenkende mann å velge mellom de to synsmåter. De vanskeligheter som møter den som påstår at Bibelen er av menneskelig opprinnelse, er langt flere og langt større enn de som møter den som tror at Bibelen er av guddommelig opprinnelse og autoritet.

4. Videre må vi være klar over at det faktum at vi ikke kan løse en vanskelighet ikke beviser at den er uløselig, og det at vi ikke kan gi tilstrekkelig svar på en innvendig, beviser ikke at det ikke kan gis svar på den. Det er underlig hvor ofte vi overser dette faktum. Det finnes mange som, når de møter en for dem ufattelig ting i Bibelen, straks slutter at det ikke er mulig for noen å løse gåten. Og så gir de opp sin faste tro på Ordets ufeilbarlighet og guddommelige opprinnelse. Hadde de hatt litt mere av kledelig beskjedenhet, ville de sagt: «Fordi om ikke jeg kan se noen løsning på dette, så vil sikkert en som er litt klokere enn meg, kunne gjøre det.» Å, om vi bare ville huske at vi vet så forferdelig lite, og at disse ting som vi synes er så vanskelige, sikkert kunne løses hvis vi visste mere. Iallfall må vi aldri glemme at den uendelige visdom sikkert kan løse det som for vår fattige forstand er så uforståelig. Hva ville vi tenke om en nybegynner i matematikk, som etter å ha strevd en halv time med et innviklet problem, erklærte at det ikke var mulig å løse det? En mann, som var meget dyktig og hadde årelang erfaring, kom engang reisende til meg langveis fra i stor sjelekval fordi han hadde oppdaget noe i Bibelen som han syntes så ut som en forferdelig selvmotsigelse.

Det hadde ikke vært mulig for ham på noen måte å få det til å stemme; men i løpet av noen få minutter lyktes det å få ham til å se og akseptere den meget enkle forklaring.

5. De tilsynelatende mangler ved Bibelen er ubetydelige sammenlignet med dens mange storslagne sider. Det menneskelige sinns formørkede tilstand kommer nettopp til syne i dette at man bruker så megen tid til å dra fram ubetydelige ting som man mener er mangler ved den, og helt og holdent forbigår alt det skjønne og vidunderlige som pryder nesten hver eneste side av boken. Hva ville du synes om en mann som stod og betraktet et skjønt maleri av en gammel mester og bare var opptatt med å se på en flueflekk nede i det ene hjørnet? En stor del av det som går under navn av «kritisk bibelforskning» er en omhyggelig vitenskapelig søken etter flueflekker, og en absolutt forbigåelse av bokens vidunderlige skjønnhet.

6. Vi må også legge merke til at de angivelige vanskeligheter i Bibelen spiller langt større rolle for den overfladiske leser enn for den målbevisste, grundige bibelleser. Vanskelighetene synes av forferdelig stor betydning for slike som har lite kjennskap til Bibelens innhold og lære; men for den som har lært å grunde på Herrens lov dag og natt, spiller de nesten ingen rolle. Den mektige Guds mann, Georg Müller, som hadde gjennomgått Bibelen grundig mere enn hundre ganger, fant ikke noen vanskeligheter så store at de forstyrret ham. Men for den som leser for første eller annen gang, vil det nok reise seg enkelte forvirrende spørsmål.

7. Endelig må vi være oppmerksom på at vanskelighetene forsvinner ved grundig lesning under megen bønn. Hvor mange ting det er i Bibelen som engang syntes oss ufattelig, men som nå ikke volder oss noe besvær. Er det ikke da rimelig å anta at vanskeligheter som ennå gjenstår, også vil forsvinne med tiden? Hva skal vi så gjøre med disse vanskeligheter?

1. Vi skal først og fremst være ærlige. Hvor som helst du støter på en vanskelighet i Bibelen, så erkjenn den. Hvis du ikke er i stand til å gi en ordentlig og holdbar forklaring, så forsøk ikke på å gi noen i det hele tatt.

2. Så må vi også være ydmyke. Erkjenn hvor begrenset din innsikt og kunnskap er, og innbill deg ikke at det ikke er noen forklaring fordi om du ikke kan finne den. Der er sannsynligvis en meget enkel forklaring. Og du finner den nok en dag, om ikke med en gang.

3. Vi skal ta vanskeligheten opp til nøye undersøkelse, fast bestemt på å finne forklaringen så sant vi kan greie det ved flittig lesning og grundig ettertanke. Vanskeligheten i Bibelen har Gud satt der for at vi skal bruke våre tanker.

4. Vi skal møte vanskelighetene uten frykt. Bli ikke engstelig om du møter vanskeligheter, samme hvor store de synes. Tusener før deg har støtt på dem. Man så dem for hundrer av år tilbake; men enda står den gamle bok ved makt. Det er ikke sannsynlig at du vil finne noen vanskelighet som ikke andre har funnet, og kanskje oppklart, lenge før du ble født, selv om ikke du akkurat vet hvor du skal få tak i forklaringen. Bibelen, som har overlevd atten hundre års kritisk granskning og uavlatelige og forferdelige angrep, ramler ikke sammen om du finner noen «feil», eller om noen vantro kritikus går til angrep på den. Alle de angrep moderne kritikere gjør på Bibelen, er bare et oppkok av de samme gamle innvendinger som for lenge siden er blitt fullstendig slått til marken. Og disse innvendingene vil nok ikke vise seg noe sterkere i sine nye klær, enn de var i den gamle avlagte drakt.

5. Det er også nødvendig å være tålmodig. Bli ikke motløs om du ikke klarer å løse ett problem for hver dag. Dersom du ikke kommer forbi en vanskelighet tross alle anstrengelser, så legg den til side en stund. Når du tar fatt på den igjen, vil den sannsynligvis være forsvunnet, og du vil undre deg over hva det var som var så vanskelig med dette. Forfatteren må rett ofte smile ved tanken på alt det som engang var så vanskelig, men nå er klart som dagen.

6. Vi må søke løsningen i Bibelen selv. Om du finner en vanskelighet et sted i Bibelen, så let opp andre skriftsteder og avsnitt som kanskje kan kaste lys over den og løse den. Intet forklarer Skriften slik som Skriften selv. La aldri noe uklart ord fordunkle alt det klare; la heller det klare kaste lys over det som er uklart.

7. Med megen bønn. Det er forunderlig hvor vanskelighetene løser seg av seg selv når vi betrakter dem liggende på kne. En av årsakene til at enkelte moderne vitenskapsmenn er blitt negative kritikere er at de har glemt å be.

Reuben Archer Torrey

Author Reuben Archer Torrey

More posts by Reuben Archer Torrey

Leave a Reply