Bibelarkeologi og spennende oppdagelser

I flere hundre år har bibelskeptikere prøvd å så tvil om bibelens historiske autentitet. Her følger et knipe utvalg av arkelogiske oppdagelser, som dekker et tidsrom på 1000 år med bibelsk historie fra kong David og fram til Jesus ble korsfestet.

Tel Dan Stele (900–850 f.kr)

Stelen ble oppdaget i 1993 i Tel Dan (Nord Israel) under en arkeologisk utgravning.

Hugget inn i stein er tekstreferansen  «בית דוד» (Beit David/House of David/Daniels hus).

Den refererer ikke bare til kongedømmet over Judea, men også at Davids familie fremdeles satt på tronen i Jerusalem.

Dette er den eldste og første sekulære tekstreferanse til den historiske Kong David, som vi så ofte finner omtalt i Bibelen.

Mesha Stele (846 f.kr)

«Moabittsteinen» er en svart  basaltstein oppdaget i 1868 av prost Frederick Augustus Klein. Den dokumenterer opprøret mot Israel av herskeren Mersja av Moab.

Steinen beskriver Omri, kongen av Israel og Davids hus. Den referer til og med til Yahweh, det unike navnet til Israels Gud.

Inskripsjonen har sterk overensstemmelse med de historiske hendelser, navn og steder som er nedtegnet i Bibelen.

Nabonidus Sylinderen (550 f.kr)

Kong Nabonidus av Babylonia etterlot en storslagen synlinderformet inskripsjon av leire, som nevner hans eldre sønn, Belshazzar med navn.

Bibelkritikere har i mange år hevdet at hendelsene i Daniels bok var feil, at Belshazzar aldri var konge i Babylon og at Nabonidius ikke var hans far.

Oppdagelsen av sylinderen viser at bibelkritikerne tok grundig feil.

Caiaphas Ossuary

I 1990 ble en beinboks oppdaget. Både bibellærde og arkeologer ble rystet.

I fredsskogen i Jerusalem ble det oppdaget tolv slike bokser i en hule. Den ene var fra ingen andre enn Caiaphas, høyestepresten som deltok i rettsaken mot Jesus.

Bibellærde hadde tidligere argumentert mot Caiaphas’ eksistens.

Stein dedikert til Pilatus

I 1961 ble en unik kalstein oppdaget på Roman amphitheater i Caesarea Maritima.

Det spesielle med steinen er at den inneholder en inskripsjonen dedikert til ingen andre enn “Tiberieum, (Pon)tius Pilatus, (Praef)ectus Iuda(eae).”

De som før hadde stilt spørsmål ved Pilatus’ eksistens (og Evangeliet generelt), ble nå gjort tause ved denne oppdagelsen.