Mange frø kan overleve lange perioder i forskjellige konsentrasjoner av salt vann. På den tiden kan man også gå ut i fra at saltinnholdet var annerledes enn i dag. Faktisk så kan saltvann sørge for at frøene holder seg lenger bevart enn i fersk vann.
Opplagt, så ble noen planter begravet i flomsedimenter og dermed fossilet. Man har funnet petrifiserte trær jorden rundt. Ofte så finner man fossilet grener, blader og bregner, men disse er ganske sjeldne. Så hvor er resten?
Kulldepoter har lenge blitt identifisert som de forandrede rester av vegetasjonen. Det store volumet av kull og dens oppdagelse i polarstrøk gir oss et bilde av hvor frodig og annerledes vegetasjonen var før flommen.
Det er beviser for at treerne som typisk har blitt fossilet i karbonholdig kullfløts, til og med kan ha vokst på en slags flytende vegetasjonsmatte fra flommen, med oppfattende lavbunnet rotsystemer. Når de så ble begravet, så ble de metamorfoset til kull.
Noen av disse vegetasjonsmattene kan ha vært utenkelige store, mye større enn moderne torvsvamper, for kullet som ble liggende igjen dekker hele land. Flytende vegetasjon ville også være et sted hvor mange insekter kunne overleve, spesielt i egg og larve stadiet.
Andre planter kunne ha overlevd i flytende pimpstein fra vulkan aktivitet og som en del av planlagt matoppbevaring i arken. Mange frø har mekanismer for å feste seg til dyr, og noen kunne ha overlevd flommen på denne måten.
Oljebladet som duen kom tilbake med til Noah, viser at plantene ble regenerert lenge før Noah og hans følge forlot arken.
Det finnes mange enkle, rimelige forklaringer til hvordan planter kunne ha overlevd flommen. I tillegg så må vi ikke glemme at Gud alltid sørger for det som mennesket ikke får til.