Forteller bibelen at kvinner som ber må dekke til hodet?

Woman prays at the birthplace of Jesus

Dette emnet har det ofte vært delte meninger om. Paulus brev til korinter menigheten (1 Kor 11, 3-16), var et brev til en menighet splittet av stridigheter og lite orden. På den tiden (rundt 50-56 e.kr) var kulturen annerledes enn i dag. Paulus forteller at det ble regnet som skam for en kvinne å ha kort hår eller et barbert hode. Det ble også regnet som en skam for en mann (1 Kor 11, 14)  å ha langt hår. Slik er ikke kulturen i dag.

På den tiden var det lite sannsynlig at en kvinne gikk i bukser, på samme måte at menn i dag ikke går med kjortel eller kappe med taubelte. Gud ser ikke på klær, men til hjertet. Det er et personlig valg, og vi skal ikke dømme eller tenke negativt om det.

En kan klart konkludere med at det ikke lenger er en skam for kvinner i å be med utildekket hode, eller for menn å ha langt hår. Det er ikke dette det handler om. Forklaringen ligger skjult i vers 10.

3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. 4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. 5 Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet. Det er jo det samme som om hun var snauklipt. 6 Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. 7 Mannen må ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. 9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. 10 Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. 11 Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. 12 For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. 13 Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet? 14 Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør. 16 Hvis nå noen vil lage strid, så skal han vite at vi ikke har en skikk som denne, og heller ikke Guds menigheter.
1 Kor 11, 3-16

Terje Dahle har skrevet en god artikkel (som du også finner nedenfor) som omhandler nettopp dette. Teksten er velbegrunnet, og har et bibelsyn med kilde i Gud og den åpenbaring Gud har gitt gjennom Bibelen. Jeg anbefaler alle å lese den.

MANN OG KVINNE I HJEM OG MENIGHET.

Av Terje Dahle. Foredrag holdt i Trondheim 5.-6. februar 2010.

Bibelsyn og konsekvenser

Hvem er Gud

Vårt bibelsyn må ha sin kilde i Gud og den åpenbaring Gud har gitt gjennom Bibelen. Det er en enhet, harmoni og fellesskap og samtidig en ordning (arbeidsfordeling, ulik funksjon og autoritet) i Gud fra evighet av.

Helt i starten av Bibelen (I 1 Mos.1,26) blir skapelsen beskrevet som ”la oss skape mennesket i vårt bilde”. Her ser vi at Gud beskrives i et flertallsord, og treenigheten er en viktig bærebjelke i den kristne tro.

I 1 Kor.11,1-3 beskriver Paulus den enheten og den ordning det er i guddommen.  Jesus selv understreker dette flere ganger i Johannes evangelium (Joh.10,30, Joh.1,18 + 14,7-12).

Den hellige ånd kom til jord for å formidle Jesus til oss (Joh.14,16-26 +16,13-15). Apostelen Paulus oppsummerer den enhet og ordning det er i Gud i 2 Kor.13,13 i den avslutningshilsen han har til menigheten i Korint.

Det er ingen motsetning mellom Guds liv og Guds ordning. Jesus kom med nåde og sannhet (Joh.1,14). Dette har ingen ting med verdi å gjøre, men har å gjøre med evige prinsipper i Gud. Det er en absurd tanke å tro at Ånden er mindre verdt enn Sønnen selv om de har ulike funksjoner i guddommen. Å blande sammen verdi og funksjon er en tankebygning som skaper store problemer i møte med Gud ord.

Guds oppdrag til mennesket gjenspeiler Guds liv og ordning

Gud har et oppdrag til mennesket som mann og kvinne. Det er likelydende og det følger autoritet og ansvar med det. Rollene og ansvaret innbyrdes var forskjellig. Som Gud er fellesskapet mellom mann og kvinne basert på likeverd og enhet, men også på ordning. Disse er ikke motsetninger, men innbyrdes avhengig av hverandre.

Å bøye seg for Guds autoritet gir autoritet. I Joh 1.12 står det at alle de som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. Egentlig står det her autoritet som Guds barn.

Alt Gud gjør har en hensikt. Guds ordning og autoritet skal beskytte og fremme livet. Dette uttrykkes i de ordninger som Gud har skapt:

– Ekteskapet og familien. Ef.5,21-33
– Menigheten. Hebr.13,17, 1 Kor.15-16, Ef.2,20 + 3,5
– Samfunnet. Rom.13,1-3, 1 Pet.2,13-17

Alle disse ordningene er gitt av Gud for å bevare og beskytte livet og sørge for at de svake blir tatt hånd om. Der for er det å ta hånd om enker og farløse (de mest sårbare i samfunnet på bibelsk tid) en gudstjeneste for Herren (Jak.1,27, Sak.7.10).

Konsekvenser i menigheten

Jesus er hodet for sin menighet (Ef.2,20-23). Det vil si at menigheten skal fungere på hans premisser, og at han har siste ordet. Sentralt i forkynnelsen av evangeliet er budskapet om Jesus som Herre (Rom.10,9). Alle de som tok imot evangeliet ble døpt, og i det lå en villighet til å overgi sitt liv til Jesus som Herre (Rom.6,1-11).

I menigheten, som er Jesu kropp, har alle en funksjon. Alle har fått en nåde til å fungere sammen med de andre (1 Pet.4,10-11, Ef.4,7, 1 Kor.12). Det er verdt å merke seg at når Paulus som selv er skriftlærd underviser om menigheten, bruker han ikke primært bildene fra GT (Det gamle testamente) med det klare skillet mellom prestene og folket og profetene og folket. Han bruker bilder som inkluderer alle de troende i viktige funksjoner for helheten. Dette er noe av kjennetegnene på den nye pakt som profetene så (Jer.31,34-35) og som innebar en enorm forandring: Alle (hver enkelt) kan kjenne Gud.

Men dette innebærer ikke at Guds ordning opphører. Gud styrte i GT gjennom fedre i et stamme- og familiesamfunn. I den nye pakt styrer han gjennom åndelige fedre. De lager en arena for at andre skal fungere, og de ser på helheten i Guds hus. Guds ordning i menigheten går også på styreansvaret, retten og plikten til å bestemme (formell autoritet).  Jfr. Paulus i 2 Kor.10,13.

I det nye testamentet ser vi at det er gitt til de eldste og til apostelen. Dvs. at de er åndelige fedre i Guds hus (1 Kor.4,14-15, 1 Tim.3,1, 1 Pet.5,1-5).

Eldste er hyrder som har tilsyn med flokken (Heb.13,17, 1 Tess.5,12-13 + vers 17, Ap.gj.20,28).

De eldste innsettes av apostelen eller hans utsending, og de trenger anerkjennelse i flokken for å ha den nødvendige tilliten til å kunne fungere (Tit.1,5, Ap.gj.14,23).

Kvalifikasjonene for å være eldste er tydelig kommunisert til alle, og det går på karakter mer enn på gaveutrustning (1 Tim.3,1-7, Tit.1,5-10).

Apostelens styringsrett vises Paulus` sin tjeneste. 1 Tess.5,27, 2 Tess.3,6 + 3,12, 1 Tim.5,21 + 6,13, 2 Kor.2,5-11, 1 Kor.5. Men apostelen er ikke alene, han fungerer i team med andre gaver. Ef.4,11. Dette demonstreres tydelig i Paulus sin tjeneste der han fungerte sammen med over 30 navngitte personer i ulike faser av arbeidet. Apostelmøtet i Jerusalem (Ap.gj.15) viser også hvordan beslutninger fattes gjennom drøftinger og bønn der ulike gaver fungerer sammen.

Styreansvar er uavhengig av gaveutrustningen. For eksempel kan det i en menighet være folk som har sterkere åndelige gaver i funksjon enn de eldste, men når det kommer til å prøve og å ta konsekvenser av ord som kommer, er det de eldstes ansvar.

Alle gaver og funksjoner innebærer et mål av autoritet i kraft av at en bringer noe fra Gud. Dette har ingen ting med Guds ordning å gjøre, og innebærer at det er for både kvinner og menn. Det er bare de funksjonene som har med Guds ordning å gjøre som apostel og eldste som er bare for menn.

Bruk av hodedekke 1 Kor 11,1-16.

Den historiske sammenhengen dette er skrevet i

Paulus bodde 1,5 år i Korint, og grunnla menigheten på sin andre misjonsreise. Byen Korint var preget av gresk tankegang, og var en viktig handelsby i Romerriket. Folk fra mange nasjonaliteter bodde i byen. Byens hovedguddom var Afrodite, gudinnen for løssluppen sex. I denne kulturen vokste menigheten fram. Når Paulus skriver til dem noen få år etter at menigheten er grunnlagt, legger han vekt på at de levde i Guds nåde, og var sterk i vitnesbyrdet om Jesus Kristus (1 Kor.1,3-9). Men hadde store problemer i forhold til Guds ordning. Dette viste seg på følgende områder:

– Partisinn og splid. 1 Kor.1,10-17
– Seksuell umoral. 1 Kor.5,1-13
– Rettssaker mellom søsken. 1 Kor.6,1-11
– Misbruk av frihet. 1 Kor.6,12-20
– Ekteskap og skilsmisse. 1 Kor.7,1-14
– Samvittighet og kunnskap. 1 Kor.8,1-13
– Rettighetene til apostelen og andre arbeidere. 1 Kor.9,1-
– Hodedekke. 1 Kor.11,2-16
– Nattverd. 1 Kor.11,17-24
– Åndens gaver. 1 Kor.12,1-14
– Oppstandelsen. 1 Kor.15,12-58
– Innsamling av penger. 1 Kor.16,1-9

Flere ganger etterlyser han at synd og urett blir tatt tak i og løst. Jfr. 1 Kor.6,5-8. Men menigheten bærer preg at manglende forståelse av Guds ordning og da får ugresset gro og det skapes konflikter og Guds navn blir spottet.

Det er noen forutsetninger for å forstå brukes av hodedekke.

1: Forstå Guds ordning.

Det er en ordning i Gud som viser seg på 7 områder i Bibelen:

Skapelsen
Fallet
Dommen
Frelsen
Familien
Menigheten
Samfunnet

Guds ordning står ikke i motsetning til Guds nåde (Joh.1,14). Nåde og sannhet er to sider av samme sak. For å stå stødig, trenger vi to bein, på samme måte er nåde og sannhet gjensidig avhengig av hverandre for å kunne fungere.

Dette demonstreres tydelig i Åpenbaringen Kap. 2 og 3 der Jesus taler til 7 ulke menigheter gjennom Paulus, og der Guds nåde og Guds ordning demonstreres i praksis. Hensikten er å berge dem og sørge for liv og framtid.

Praksis med hodedekke baserer seg ikke på noen religiøs praksis eller menneskelig og kulturell tradisjon, men har sin grunn i Guds ordning og hans styre uttrykt i 1 Kor.11,2-3.

Kristus er manens hode
Mannen er kvinnens hode
Gud er Kristi hode

Forutsetning 2: Bevissthet på den usynlige verden

Som mennesker lever vi både som Guds barn på jord, og som representanter for Gud. Dette gir seg til uttrykk i menigheten. Som kristne har vi en virkelighetsforståelse basert på Bibelen der den usynlige, åndelige verden er reell. Vi opererer i en synlig og en usynlig verden. Som kristne har vi kommet inn i Guds rike og oppdaget Guds verden som er like reell som den synlige. Hebr. 11,3.

Dett gir seg uttrykk på ulike måter:

Engler var en naturlig del av de første kristnes referanse (Ap.gj.5,19, 8,26, 10,3 + vers 22, 12,7 + vers 11, 15 og 23). De var sentrale i å utbre Guds rike, og de første kristne omtalte dem med den største selvfølgelighet. Menigheten er sammen innfor Gud med englene til stede. Hebr.12,18-24. Paulus veileder Timoteus i hverdagsspørsmål i menigheten. 1 Tim.5,21. Vi skal være med og dømme engler. 1 Kor. 6,3.

Alle som var sammen med Jesus skjønte at bønn var viktig for ham (Luk..11,1). I følge Efeserne kapittel 6 er bønn blant annet å kjempe en åndelig kamp i den usynlige verden. Paulus sier at vi har ingen kamp mot mennesker og statsmakter, men mot usynlige, åndelige krefter. Bønn er et arbeid i den usynlige verden.

Nattverd er å dele Jesu legeme og blod uttrykt i vin og brød. Ofte ble nattverd feiret i forbindelse med et vanlig måltid slik Jesus gjorde det da han innstiftet nattverden. Men samtidig er det noe mer som berører den usynlige verden. Paulus sier at vi skal prøve oss selv, ellers kan vi spise oss selv til dom. Det kan innebære sykdom og en for tidlig død (1 Kor.11,27-30).

Hodedekke kommuniserer inn i den usynlige verden. Når en kvinne eller mann profeterer og ber i menigheten, representerer de Gud, og de berører Guds ordning. Da skal mannen ikke ha noe på hodet, og kvinnen skal ha noe på hodet. Kvinnen skal ha noe på hode som et myndighetstegn inn i den usynlige verden – for englenes skyld (1 Kor.11,10). Ei kvinne som utøver åndelig autoritet gjennom profeti eller bønn med noe på hodet, forkynner for den usynlige verden at seieren er vunnet på korset, at Gud har et folk som lever i konsekvensene av det i dag her på jord, og at de falne engler skal få en endelig dom.

På samme måte som med bønn og nattverd har ikke vi total innsikt og forståelse av hodedekke, fordi Bibelen ikke kommer med uttømmende forklaringer. Men de som lever i et fellesskap med Gud får en innsikt i og forståelse for den usynlige verden som gjør at dette ikke blir de store intellektuelle konfliktene. Vi godtar at det er usynlige realiteter vi ikke forstår intellektuelt, men som er reelle. Da blir bønn, brødsbrytelse og hodedekke blir naturlige deler av et liv i Gud.

Forutsetning 3. Menigheten er for Gud

I en vestlig tankegang preget av humanisme og individets rettigheter, blir spørsmål om menighet ofte et spørsmål og hva vi liker og trives best med. Menighetslivet preges av fokus på menneskelige rettigheter, og da kommer Guds ord lett i bakgrunnen. Det er ikke en innebygd motsetning mellom Jesus som Herre og menneskelige ønsker, men i den grad det oppstår konflikter, må en ha en klar prioritering. Det viser både Guds ord og kirkehistorien med all tydelighet.

Jesus sier at han vil bygge sin menighet (Matt. 16,18). Jesus er hodet for sin menighet, og vi blir bygd opp til en bolig for Gud (Ef.2,22). Når vi blir Guds barn, bekjenner vi ham til Herre, og vi blir disipler av ham (Matt.28,18-20, Rom.10,9). Dette gjenspeiler seg i vår kollektive feiring av Jesus. Han blir fokus, ikke oss. Han skal få bestemme over hvordan han vil ha det i sin menighet. Det jeg ikke forstår av det han sier, lar jeg ikke bli en hindring for det Gud vil.

Når vi har denne innstillingen, kan Gud vil bruke sin menighet til å forkynne sin mangfoldige visdom inn i den åndelige verden slik han vil (Ef.3,10). Maktene og myndighetene i himmelen skal ved å se og høre menigheten få erfare Guds mangfoldige visdom. Ordet mangfoldig som brukes her betyr et nyansert og fargerikt uttrykk. Gud får et sted på jord der hans rike blir uttrykt og der han rår. Det blir en profetisk proklamasjon inn i den åndelige verden. Kvinner og menn fungerer sammen i enhet og harmoni, samtidig som Guds ordning fungerer slik at livet beskyttes og helheten formidles.

Hodedekke er en del av Guds mangfold som vi ikke kommer forbi dersom vi ønsker å være tro mot Bibelens ord. Og det er ett av mange virkemidler Gud bruker for å forkynne sin mangfoldige visdom til de som har ører å høre med.

Trondheim juli 2010

Terje Dahle

Ronny R. Larsen

About Ronny R. Larsen

Ronny R. Larsen er fra Kristiansand og ble kristen for noen år siden. Han er gift og har tre barn.

Legg gjerne igjen en kommentar, men husk å bruke søkemotoren før du stiller et spørsmål. Bruk helst ditt riktige navn, så sant du ikke ønsker å være anonym.