Ole Hallesbys radiotale fra 1953 som Norge IKKE tålte å høre!

hJkrgamsO-np4Zk34POQtwVlckCCRoutONF38K-I4E9A

Ole Hallesbys radiotale som vårt land Norge, ikke tålte å høre den gang. Det er nå gått 50 år siden den gikk på lufta, – men den er LIKE klar og aktuell i dag. Og den vil atter en gang lage opprør i mange av oss mennesker. Jeg skriver litt om hvem Ole Hallesby var, – for deg som kanskje ikke kjenner til ham fra før…

Ole Hallesby oppfordrer oss gjennom denne teksten, – oss mennesker til å omvende oss, – hvor han også klart proklamerer den Sannheten, – at den som står Nåden imot, – går FORTAPT! Ja, – resultatet den gang i 1953, – ble et veldig BRÅK. Og et bevis på at den Liberale teologien IKKE var død.

I avisene ble han både HÅNET og UTSKJELT. Men for Ole H var talerstolen en krigsskueplass. Når Han forkynte, – var han på Slagmarken, – og det for å redde mennesker, – fra den EVIGE Fortapelsen. Et annet uttrykk som Reinhard Bohnke bruker i dag om seg og sitt virke, – han plyndrer Helvete for å befolke Himmelen. Og dette uttrykket vil jeg tro at Ole Hallesby ville ha slutte seg til i dag. Så Ole Hallesby var i sin tid og tjeneste ofte svært Lynskarp, – Tuktende streng som stivt ubøyelig i sin forkynnelse.

Ole var en av Norges mest kjente Åndelige skikkelser, – og av tittel var han teologi-professor. Han stod som leder for Indremisjonsselskapet og var i tillegg en kjent forfatter på samme tid, – som han var en virkelig Folketaler som Vekkelsespredikant. Ja, – han ble sterkt brukt av Herren og et Guds redskap til at mange mennesker ble frelst. Så den gang, – som nå, – i en alvorlig tid av liberalteologi, – fikk Ole løfte frem Bibelens suverene Autoritet.

Ole var som en høvding å regne i Guds Rike. Han ble født 1879, – og reiste hjem til Herren i 1961. Han vokste opp på farsgården i Aremark i Østfold. Han ble frelst rundt juletider i 1902, – og allerede i 1904, -var Ole og hans far store redskaper i en vekkelse i hjembygden sin. I alt har Ole Hallesby også utgitt 69 bøker, – og de er utgitt på 29 forskjellige språk. Den kanskje mest kjente boken hans er; ”Fra bønnens verden”, – og i USA ble denne utgitt i mer en 40 opplag. I 43 år av sitt liv var han lærer ved Menighetsfakultetet. Og hadde mange som tokk kontakt, – og det kunne være opptil en 2000 brev som han besvarte i året.

Ole giftet seg når han var 32 år gammel. Da ble han gift med en lærerinne ved navn Mia Riddervold. Og mens han reiste som predikant, – så holdt han aldri mindre en 300 møter i året. Ja, – dette var en mann tent i ild og brann for sjelers frelse. Under okkupasjonen fra 1940 til 45, – ble Ole en av lederne for den kirkelige motstanden. Han møtte blant annet personlig opp på Victoria Terrasse for å protestere mot Jødeforfølgelsen. Det fortelles fra den gang, – at da tyskerne da truet ham, – og la en revolver på bordet, -så la Ole frem Bibelen sin.

Ole Hallesby, – reiste hjem til Herren den 22 november i 1961, – og da var han 82 år gammel.

Og nå er vi så heldige å kan dele denne radiotalen som det ble så mye strid om den gang i 1953.

Må Herren Velsigne oss rikelig og kalle oss til omvendelse og Helliggjørelse, – slik at vi kan settes i brann for sjelers Frelse! For denne radiotalen, – er like sterkt aktuell i dag som den gang i 1953! Som du vil se så henvender den seg spesielt til Ufrelste, – MEN, – er du blant de mange i dag, – som ikke har noen ild og brann og en dypt som inderlig kjærlighet til Kristus Jesus, – Ja, – ta da til deg denne teksten, – og legg deg på ny i Frelserens favn, – for i morgen kan det være forsent….!

I Jesu navn, Amen

Radiotalen som Norge ikke tålte… av Ole Hallesby

(De sju første minuttene av talen….)

“Og det skjedde mens de vandret på veien da sa en til ham: “Jeg vil følge deg hvorhen du går” Og Jesus sa til ham: “Revene har huler og himmelens fugler reder, men menneskesønnen har ikke det han kan helle sin hode til” Han sa til en annen: “Følg meg”, men han sa: Herre gi meg først lov til å gå bort å begrave min far. Men Han sa til ham: “La de døde begrave sine døde, men gå du avsted å forkynn Guds rike”. Også en annen sa: “Jeg vil følge Deg, Herre. Men gi meg først lov til å si farvel til dem der hjemme”. Men Jesus sa til ham: “Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike”. (Luk 9, 57-62). Det er ikke meget vi hører om disse tre.

Vi får ikke engang høre deres navn. Heller ikke hvordan det gikk med dem. Men vi skal treffe dem igjen en gang for Den Hvite Trone. Og enten de ble frelst eller gikk fortapt, så skal vi få se at det viktigste blad i deres livs historie ble skrevet den dag. For da møtte de Jesus. “Mens de gikk på veien”, står det. Et uforglemmelig stykke vei. Og en uforglemmelig vandring i samtale med Jesus. Mange ønsket at de hadde levd den gang. For de mener at da hadde det vært lettere å bli en kristen. Det ønsket tror jeg ikke er vel betenkt. Det var sikkert vanskeligere å gi seg i Jesu følge den gang enn det er i dag.

Og det er ingen vanskelighet å treffe Jesus nå. Han kommer mens vi går på veien å begynner å tale med oss. Vi bad han ikke om noen samtale, men Han kom likevel. Jeg er glad ved å tenke på at det ikke finnes en av mine tilhørere som ikke Jesus har hatt i tale. Hvordan kan jeg vite det? Det vet jeg fra Bibelen. Der ser jeg hvor stor og god Gud er. Han har påtatt seg å sørge for at ikke en av oss kommer i den evige fortapelse uten at Han har talt ut med oss.

Og det så tydelig at vi vet hvem som taler med oss og hva Han vil. Min kjære uomvendte tilhører. Du har opplevd meget mere med Gud enn du har fortalt til noe menneske. Du har opplevd merkelige stunder kanskje midt i din daglige mas og jag, hellige stunder. Du hadde ikke ønsket dem, men du kunne ikke hindre dem. Det var Gud som rørte ved din tankeløse og lettsindige sjel. Og da var det som skjell falt fra dine øyne. Du så hele ditt liv i en helt ny belysning. Det var nederlag og svikt hele veien. Og du kjente det som om grunnen sank under dine føtter og det kom over deg en brennende lengsel. Etter hva? Jeg vet det. Du lengtet ganske enkelt etter Gud, etter å legge ditt tette hode og dtt syke hjerte inn til Gud. Han som har skapt deg, og forløst deg og kaldt deg og fulgt deg.

Da så du det så tindrende klart, så ikke noe menneske behøvde å si deg det: Jeg får det aldri godt, før jeg får det godt med Gud. Men da så du en ting til like så tindrende klart: Jeg får det aldri godt med Gud før jeg får gjort opp med Gud. De tre vi leste om i teksten, det er flere trekk i fortellingen som viser at de var godhjertede og snille, men tilbøyelige til å vike unna. De hadde gode forsetter og planer, men valget var de redde for, særlig å velge straks. Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på golvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete.

Du vet at du ikke kan og ikke vil dø slik som du er nå. Du må bli omvendt innen du dør, men du vil ikke omvende deg nå. Vet du at også Satan preker omvendelse? Ja, han preker ofte med tekst fra Bibelen. Da han fristet Jesus i ørkenen, begynte han med å si: Det står skrevet. Og så siterte han et helt vers fra Det gamle testamentet. Når han preker omvendelse, sier han: Det står skrevet at du må omvende deg, ellers kommer du i helvete. Men – sier han – det haster jo ikke slik som predikantene alltid forteller. Dette er sikkert Satans fineste list.

Han får menneskene til å tro at de vil omvende seg – siden. Det gir dem mot til å leve uomvendt. Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig å sove om kvelden. Du som ikke vet om du våkner i din seng om morgenen eller i helvete? Jo, ganske liketil: Fordi du vil omvende deg siden. Kunne du spørre dem som nå er i den evige fortapelse om de ikke hadde villet omvende, tenker jeg de fleste ville svare: Jo, det vil vi. Men hvorfor gikk dere da fortapt? Vi ville aldri omvende oss nå, men siden. Hør nå hvordan Jesus preker omvendelse.

Det er det denne tekst sier tydeligere enn de fleste andre. Jesus sa til dem begge: – Følg meg. Og begge svarte ja. Men begge to føyer til: – la meg først – altså siden. Nei, sa Jesus, ikke siden, men nå. Synes du at Jesus var hard mot disse? Den ene ba om å få si farvel til dem hjemme, og den andre ba om å få gå hjem å begrave sin far. Ja, du kan godt si at Jesus var hard. Kjærligheten er hard, når den ser at den elskede er i dødsfare uten selv å ane det. Jesus så at for disse to gjaldt det nå eller aldri. Og da forlangte Han en avgjørelse på flekken.

I kveld står jeg her i Kristi sted. Du synes det er dristig tale. Ja, jeg ville aldri våge å si det hvis det ikke sto i Bibelen: Vi er sendebud i Kristi sted. Og nå skulle jeg be deg i Kristi sted omvend deg nå der hvor du sitter. Ja, sier du, Men det kan vel ikke gå så fort og så lettvint? Til det vil jeg svare med et bilde. Sett at du ble alvorlig syk i natt. Du fikk fatt i lege. Han sa at det var akutt blindtarm og at du måtte opereres øyeblikkelig. Nei, sa du, jeg vil ikke opereres. Da dør du sa legen. For sprekker den blindtarmen, så forgifter du bukhinnen, og så dør du.

Javel så ville du opereres. Da du så kom på sykehuset, hva tror du så overlegen spurte deg om? Om du forstod deg på blindtarm? Ikke et ord. Om du forsto deg på operasjon? Ikke et ord. Han ville vite bare en eneste ting: Om du ville bli operert eller ikke. Og ville du opereres. så var det han som skulle operere. Jeg skal si deg hvor mye du har med denne operasjonen å gjøre: Du ligger på operasjonsbordet som et levende lik. Man bedøver deg så grundig at du ikke vet eller føler noen ting. Og for å være helt sikker på at du ikke skal gripe inn i operasjonen, binder han hendene og føttene på deg. Det er han som opererer, du blir operert. Her ser jeg som i et lynglimt hvordan det går til å bli frelst. Det er Jesus, sjelens lege som frelser deg. Han behøver ingen hjelp av deg.

Men du må avgjøre om du vil, om du vil bli operert. Vet du at det er noe Gud ikke kan gjøre for deg? Han kunne bli menneske for din skyld, Han kunne lide for deg, og Han kunne dø for deg, men Han kan ikke velge for deg. Det må du gjøre selv. Men merk: Det er ikke ditt valg som omvender deg, like så lite som det på sykehuset er ditt valg som opererer deg. Det er overlegen som opererer, men han må ha ditt ja. Det er Frelseren som frelser deg.

Fra det øyeblikk du legger deg i den store leges hender er du allerede frelst. For å bli frelst behøver du nemlig bare å være en synder som ingen synd vil skjule, men gå til Jesus med all din skyld og skam. Idet øyeblikk du gir Ham ditt ja, gjør Han underet med deg. Da gir han deg del i sin fullbrakte frelse. Han breder syndenes forlatelse utover deg og hele din fortid. Så gir Han deg det du sa såre lengter etter, Han gir deg fred. Fred med Gud og fred med din samvittighet, fred i livet og fred i døden. Og så gir Han deg et nytt sinn som vil angre og bekjenne alt det du vet er synd og som vil kjempe mot alle dine kjære skjødesynder.

Her er et særlig ord til deg som sitter med en spesiell blodrød synd du engang begikk, og som synes å stenge enhver vei til Gud for deg. Hør Guds eget ord: “Jesu Kristi Guds sønns blod renser fra all synd”. Min viljesvekkede og ubesluttsomme tilhører. Nå har du tenkt og grublet og lengtet lenge nok etter Gud. Nå må du handle. Gi deg nå Gud i vold og ta oppgjøret med Ham i dag. Og ta så i morgen oppgjøret med dine venner. Si dem at dine synder er blitt deg så uutholdelig at du ikke kan leve uten Guds uforskylldte nåde.”

AMEN

Ronny R. Larsen

About Ronny R. Larsen

Ronny R. Larsen er fra Kristiansand og ble kristen for noen år siden. Han er gift og har tre barn.

Legg gjerne igjen en kommentar, men husk å bruke søkemotoren før du stiller et spørsmål. Bruk helst ditt riktige navn, så sant du ikke ønsker å være anonym.