Å vandre i Guds ånd
Av Hans Nielsen Hauge. Dette brevet fra 1818, ble funnet i husvegg under riving på Jæren i 1952.
Elskelige og meget elskede søsken i Herren som bor i Stavanger Amt.
Jeg har mottatt flere brev fra dere, og har nå også talt med disse mine gamle fortrolige søsken i Herren…. Av alt jeg får høre om dere gjennom dette, lever dere i sinnets fornyelse og med en villighet til å leve etter Guds gode vilje.
Det er deres helliggjørelse eller forberedelse til den evige salighet. Og når jeg hører og leser om deres tro etter den nåde som er gitt dere av nåde for Jesu Kristi vår Frelsers skyld, så takker jeg Gud sammen med dere. Jeg – deres delaktige i denne nåde, jeg usle i meg selv og i mitt kjød, min fornuft, mitt sanselige sinn, den uverdige – har Gud av bare nåde gjort verdig et stort og herlig kall, som jeg ber at min og deres Gud og Far som har begynt i oss, også vil fullende i oss. Noe jeg vet ikke står tilbake hos Han å gjøre.
Men på grunn av at vi også har lyst til det onde, på grunn av våre syndige tilbøyeligheter, er vi ofte sterke i det som ondt er. Derfor formaner jeg dere som en bror, med den formaning Jesus har gitt oss alle: Be uavlatelig. Påkall Gud når dere legger dere til legems hvile, når dere våkner og står opp. Vend sinnet til en god og fortrolig omgang med Gud. Og når Han skjuler seg og dere kjenner dere fattige, elendige, tungsinnede og tvilende; påkall Ham da mest i et fast håp om at Han skal og vil lette på byrdene slik at dere får styrke til å bære dem. For vi skal øve oss i å vandre i tro og ikke i beskuelse. Vi skal ikke forvente det søte, men drikke den beske kalk med vår Frelser. For vi tåler lite, meget lite av den himmelske søthet, før vi blir sikre, stolte og egenrådige.
Derfor må Gud ofte unndra oss sitt blide solskinn ved motgangs skyer. For føler og kjenner vi oss ydmyke, så er vi svært stolte. Således går det med flere ting i våre dyder. Derfor er det best at vi kjenner oss fattige og trengende, så vi lenges etter Gud. Etter Ham skal vi hungre og tørste, og holde fast i bønnen. Sukk til Ham, samme hvor mørkt og tungt vi har det. Og når vi kjenner på at vi er lunkne og har ingen trang til ondt eller godt – da er det farligst. Da må vi være utilfredse med oss selv. Søk derfor å bli vakt til å gjøre godt med ditt legeme, så tenner dette ild igjen i vårt hjerte. I dette må vi være våkne.
Ett sier jeg dere og det sier jeg til alle, sa vår Frelser: Våk, våk ikke alene mot de åpenbare fienders snedige angrep. Vi må våke over vårt hjertes begjæringer og ikke bare mot de kjødelige lyster. Men og mot hissighet, vrede, hovmot og gjerrighet. Vi må våke over våre ord og handlinger, så ikke noe setter skygge for lyset. Ikke bare å gjøre det som er rett, men og det som er godt.
Meget bør vi – og må vi – gi etter, så ikke det minste skinn gis til det onde, for vi vet hvordan verden sikter oss. Vi bør, som Paulus sier oss, handle slik at de som taler ille om oss, kan stoppes med kjærlig rettferdighet. Vi må aldri vise oss fra den karrige eller nøyeseende side – eller gi skinn av egen nytte, dog heller ikke ødsle bort vår Fars gods. Men nettopp handle som gode og velgjørende husholdere. Ikke alene mot våre venner, men og mot våre fiender.
Ja – kjære søsken – vi har mye å ta i akt. Vi må alltid huske på at vi har en smal vei å gå på som fører til livet, og det er lett å gå av veien, enten til høyre eller til venstre.
Jeg ser og hører at dere oppbygges på troen. Det er rett. Jeg håper at de som er eldre leder de som er yngre som ennå ikke er nok prøvet, slik at om noen av disse unge som har større gaver og kunne tale bedre enn de som er eldre, så bør han få bruke disse pund. NB: Dersom han drives av Guds Ånd, og viser det i en hjertelig kristelig vandel og ikke går sin egen vei, fri og sikker, men står under de eldstes påminnelse, råd og tilsyn. Slik at de unge ikke skulle falle i svakhet og av noe syn gjøre partier og falle i fra selv og til og med dra andre med seg.
De eldste kaller jeg de som har utvist en sann erkjennelse, omvendelse og kristelig vandel, og ennå viser det i sine gjerninger. I tvilsomme tilfeller er det da best å holde råd. Blir det da flere meninger, så la sammenhengen i Bibelen få avgjøre og lede de eldre. Deres bifall til Skriften skal være rådende, slik at det sanne lys kan vinne disse med kjærlighet.
Da jeg kjenner dere alle ved navn, så hilses alle dere der vest fra fortrolige venner her øst – som Gud skje takk formerer seg. I mitt hjem har jeg stor grunn til å takke Gud for snill kone og barn – dog disse er små og det er uvisst hva de vil bli til.
Mange trofaste medbrødre som arbeider hos meg, alle disse sender dere sin hilsen. Blant disse deres forbundne broder i Kristus, som av hjertet ønsker dere – som meg selv – et Liv i Gud.
Bredtvedt, 4. juni 1818
Hans Nielsen Hauge
NB! De unge som er oppvakte, men mindre erfarne, bør ta seg i vare for selskap med det annet kjønn, især alene. For livet har lært oss at det er farlig. Ønskelig er det at dere vandrer varsomt, slik at ikke svake og nybegynnere skulle anstøtes fra sannheten. Lev vel.