Det de fleste lærde anser som gode nok beviser for at historiske personer skal ha eksistert, er for noen ikke gode nok når det kommer til Jesus. Kanskje det er fordi hverken Platon, Aristoteles eller Sokrates har utfordret deres ateistiske tro på deres egen gud, nemmelig dem selv.
Andre har rett og slett vokst opp i en nedarvet tro på at Jesus kun var en myte. De har aldri tatt seg tid til å undersøke hvilke sekulære beviser der er for Jesu eksistens som historisk person. Det kalles blind tro.
Det er verdt å legge til at når kjente teologer og ateister møter til debatt, så er aldri Jesu eksistens som historisk person noen tema.
Bibelen
Bare Bibelen alene er godt nok bevis for Jesu eksistens. Det var disiplene til Jesus som skrev Det Nye Testamentet. De skrev det på gresk. Selv om vi ikke har de originale skriftene, så har vi likevel over 6000 kopier av manuskriptene. Disse kopiene ble laget ganske nærme tiden det ble skrevet. Disse manuskriptene kan man sammenligne med hverandre.
Til sammenligning med sekulære skrifter er det færre enn 643 kopier av Homer med 95 % nøyaktighet. Sofokles har 193 kopier. Fra den kjente romerske poeten og filosofen Lucrets er det to kopier.
99,5 % av de seks tusen kopiene stemmer overrens med hverandre. Når man undersøker den resterende prosenten, ser man at det ikke er mer eller mindre enn stavefeil eller mindre ord forandringer som «Jesus» i stedet for «Jesus Kristus». Det er derfor vi med det rette kan si at vi har en nøyaktig samling av original dokumentene. Er det en feil i en setning i ett dokument, så avslører de andre manuskriptene det. På den måten kan man i dag sammenligne om Bibelen har blitt endret over tid.
Opp igjennom historien er det mange som har påstått at historiske hendelser, personer og byer i Bibelen har vært oppdiktet, men arkeologiske utgravninger har bevist at tekstene i Bibelen er historiske korrekte.
Arkeologi uten historie er meningsløst. Alt arkeologi kan fortelle oss er en sekvens av kulturell utvikling. Det kan ikke gi oss en nøyaktig kronologi. Det er historie som gir oss kronologien, hendelsene, menneskene og stedene. I 1961 ble en unik kalstein oppdaget på Roman amphitheater i Caesarea Maritima. Det spesielle med steinen er at den inneholder en inskripsjonen dedikert til ingen andre enn “Tiberieum, (Pon)tius Pilatus, (Praef)ectus Iuda(eae).” De som før hadde stilt spørsmål ved Pilatus’ eksistens (og Evangeliet generelt), ble nå gjort tause ved denne oppdagelsen.
Sekulære skriftskilder
Flavius Josephus er en kjent jødiske historiker (37–100). I sitt verk «Ioudaike archaiologia» (Jødisk forhistorie) referer han til Jakob som «Bror av Jesus, som også ble kaldt Kristus». I et annet vers skriver han at «Det var på dette tidspunktet, at en vis mann, hvis det er lov å kalle ham en mann… Han var Kristus. Han viste seg for dem i live på den tredje dag, som de gudommelig inspirerte profetene hadde forutsett» og «mange mennesker blant jødene or andre nasjoner ble hans disipler. Pilatus dømte han til døden ved korsfestelse. De som ble hans disipler forlot ikke sin stilling. De rapporterte at han hadde vist seg for dem tre dager etter hans korsfestelse og at han var i live. Følgelig var han kanskje den Messias når det gjelder hvem profetene hadde berettet om.»
«Now there was about this time Jesus, a wise man, if it be lawful to call him a man, for he was a doer of wonderful works, a teacher of suchmen as receive the truth with pleasure. He drew over to him both many of the Jews and many of the Gentiles. He was the Christ, and whenPilate, at the suggestion of the principal men among us, had condemned him to the cross, those that loved him at the first did not forsake him.For he appeared to them alive again the third day. As the divine prophets had foretold these and ten thousand other wonderful thingsconcerning him. And the tribes of Christians so named from him are not extinct at this day.» Antiquities XVIII, 3:2
Publius eller Gaius Cornelius Tacitus (69–130), var en romersk historiker i det øverste av den keiserlige administrasjonen. Tacitus dokumenterer keiser Claudius påbud om at alle jøder skulle forlate Roma (også nevnt i Apg 18, 2) og han bekrefter at den kristne tro ble stiftet av Jesus.
«As the Jews were making constant disturbances at the instigation of Chrestus, [Claudius] expelled them from Rome.» Life of Claudius 25.4a
Cornelius Tacitus (55–120), som var en av antikkens største historiker i Roma. Han nevner de overtroiske «kristne» (fra Christus, som er latin for Christ), som led under Pontius Pilatus under Tiberius regjeringstid.
«Christus, the founder of the [Christian] name, was put to death by Pontius Pilate, procurator of Judea in the reign of Tiberius. But thepernicious superstition, repressed for a time, broke out again, not only through Judea, where the mischief originated, by through the city of Rome also.» Annals XV, 44
Denne teksten bekrefter at Jesus eksiserte, at han etablerte kristendommen, at han ble drept av Pilatus, at kristendommen startet i Judea og spredte seg til Rom (gjennom apostler og evangelister).
Den romerske historikeren Suetonius (også kjent som Sveton) er regnet blant de mer objektive av antikkens historikere. Han skrev at det var en mann kaldt Chrestus (eller Kristus) som levde i det første århundre.
Sextus Julius Africanus (160–240) siterer historikeren Thallus i under en diskusjon om mørket som fulgte korsfestelsen av Kristus (Extant 18).
Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (63–113), var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann. Han nedtegnet de tidligste kristne tilbedelsesritualer og skrev at de kristne tilba Jesus som Gud. Han legger også igjen en referanse til kjærlighetsmåltidet og brødsbrytelsen.
«I asked them directly if they were Christians…those who persisted, I ordered away… Those who denied they were or ever had beenChristians…worshiped both your image and the images of the gods and cursed Christ. They used to gather on a stated day before dawn andsing to Christ as if he were a god… All the more I believed it necessary to find out what was the truth from two servant maids, which werecalled deaconesses, by means of torture. Nothing more did I find than a disgusting, fanatical superstition. Therefore I stopped the examination,and hastened to consult you…on account of the number of people endangered. For many of all ages, all classes, and both sexes already arebrought into danger…» Plinius brev til keiser Trajan
I det litterære verket Talmud, som er en stor samling av sitater og uttalelser av jødiske skriftlærde, bekreftes Jesu korsfestelse og anklagene som ble ført imot ham.
Den assyriske forfatteren Lukian (120–180) skrev at Jesus ble tilbedt av kristne og at han ble korsfestet. Han skrev at Jesu lære inkluderte et felleskap av troende.
«The Christians, you know, worship a man to this day- the distinguished personage who introduced their novel rites, and was crucified on thataccount… It was impressed on them by their original lawgiver that they are all brothers from the moment they are converted and deny thegods of Greece, and worship the crucified sage, and live after his laws…» The Death of Peregrinus 11-13
Mara bar («sønn av «) Serapion, var en stoisk filosof og syrer. Han skrifter til sin sønn på 70-tallet at Jesus ble ansett som en vis og rettskaffen mann og at han ble tilregnet som konge av Israel, dømt til døden av jøder og at hans lære levde videre med hans tilhengere.
«What advantage did the Athenians gain from putting Socrates to death? Famine and plague came upon them as a judgment for their crime.What advantage did the men of Samos gain from burning Pythagoras? In a moment their land was covered with sand. What advantage did theJews gain from executing their wise King? It was just after that their kingdom was abolished. God justly avenged these three wise men: TheAthenians died of hunger. The Samians were overwhelmed by the sea. The Jews, ruined and driven from their land, live in completedispersion. But Socrates did not die for good. He lived on in the teachings of Plato. Pythagoras did not die for good. He lived on in the statue ofHera. Nor did the wise King die for good. He lived on in the teaching which He had given.» Kilde
Hvis kritikerne av Bibelen og Jesus forkaster Det Nye Testamentet som en pålitelig kilde, så må de samtidig forkaste påliteligheten til skriftene til Platon, Aristoteles, Sokrates, Julius Cæsar og Homer.