Vi tror på mange ting vi ikke kan se. Vi ser ikke vinden, likevel tror vi på den. Vi tror på det gode og det onde, selv om vi ikke kan se det direkte. Vi tror vi har en hjerne, selv om vi ikke har sett den fysisk.
Når vi ser en bygning, så vet vi at den har en bygger. En arkitekt. Når vi ser et maleri, så vet vi at det er noen som har malt det. En kunstner. Hele naturen, alle dyrene og insektene, livet i havet, universet og mennesket er et vitnesbyrd om at det står en skaper bak det hele.
Vi har forskjellige nedskrivelser fra historien som vi velger å tro på. Radiosignalene er usynlige, men med en antenne og en mottaker kan vi oppdage deres nærvær.
Den som ikke tror på Gud, har på samme måte en mottaker (vår ånd), men den er død på grunn av synd (Ef 2, 1-4). Når vi kommer inn under Kristus (født på ny), blir vår ånd levende, og vi blir oppmerksom på den usynlige åndeverden.
“To suppose that the eye, with all its inimitable contrivances for adjusting the focus to different distances, for admitting different amounts of light, and for the correction of spherical and chromatic aberration, could have been formed by natural selection, seems, I freely confess, absurd in the highest possible degree.”
Til og med Charles Darwin tok avstand fra sin egen evolusjonslære, som i seg selv er et eneste evetyr uten noen form for beviser.