For de fleste er det en forferdelig tanke at gode, snille, omsorgsfulle mennesker skal ende opp i fortapelsen [1. Hva er fortapelsen?] med evig pine [1. Slutter sjelen å eksistere etter døden?], hvis dem ikke er frelste. Sannheten er at det ikke er Gud som sender menneskene til fortapelsen. Det er dem selv som har tatt det valget, og ingen er mer sorgtynget over dette enn Gud.
9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
1 Pet 3, 9
Gud elsker deg [1. Gud elsker deg], og vil at du skal komme til Ham. For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3,16).
11 Du skal si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve. Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø, israelitter?
Esek 33, 11
I denne kjærligheten, har Gud [1. Hvem er Gud?] også gitt oss vår egen fri vilje. Vi kan ta imot frelsen [1. Hvordan bli en kristen?] eller gå vår egen vei som fører til fortapelsen.
Forestill dere at en mann sitter i et fengsel, med dødsstraff, og han er i ferd med å bli henrettet. Så dukker fengselsbetjenten opp med et offisielt skriv med en beklagelse, signert av guvernøren, om at alt han trenger å gjøre for å stoppe henrettelsen, er å akseptere beklagelsen. Hvis han ikke velger å akseptere beklagelsen, er det da guvernørens feil for at han ble henrettet? Nei, guvernøren gjorde alt han kunne, men hans offer ble tilbakevist.
Vår evige skjebne har samme konsekvens. Vi kan akseptere Guds offer, Jesus, eller vi kan avise det og leve våre korte liv fram til fortapelsen.
10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som er forstandig, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet, det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
Rom 3, 12
I følge vår standard, så er vi kanskje gode mennesker, men etter Guds standard, er vi langt i fra perfekte.