Kjærligheten. Den er ikke alltid lett. Jeg og min livspartner ble sammen for mange år siden, men ingen av oss var kristne den gangen. Vi elsket hverandre, og det gjør vi fremdeles. Jeg vokste opp med kristne foreldre, mens foreldrene hennes hadde dårlig erfaring med den kristne siden. Det og egne erfaringer, satte sine preg på henne.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kor 13,4-7
Da jeg ble kristen, ble forholdet vårt vanskeligere. Sinne, krangel og uenigheter oppstod, hvor jeg forsvarte bibelen og hun var imot. Livet ellers ble forandret til det bedre. Fremdeles aldri perfekt, men ting forandret seg i meg. Jeg begynte å gå på kristne møter, med sang og bønn, men hun ønsket ikke å følge meg. Hver gang jeg spør henne om hun har lyst til å være med på et møte, svarer hun at det ikke er noe for henne.
Det er nok dessverre et svar mange andre også har hørt. Saken er at når en blir kristen, så blir en også bevisst på at fortapelsen virkelig eksisterer. Og det siste jeg ønsker, for hun er det greiste menneske jeg kjenner, er at hun skal komme til fortapelsen. Hun fortjener kun det beste.
I fortapelsen vil det være sjeler som stod imot og avviste Guds kall. Noen kan ha sagt mens Gud kalte på dem: I morgen, men ikke i dag. Men morgendagen kom aldri i deres liv. Andre sa kanskje: Ikke nå mens jeg er ung. Jeg vil vente til jeg skal dø. Men Guds kall gikk dem forbi. De ble opptatt av alle andre ting, og da dødens time kom, var de så sløvet, og smerte og plager var så prøvesomme at det ble ingen omvendelse. Først mistet de sitt liv, som kunne ha blitt et liv i Guds velsignelse. Nå mistet de også evigheten og gikk fortapt. Fortapelsen vil bli full av mennesker som kan si: Å, at jeg kunne være så dum og avvise Guds kall til frelse.
– Alf Somdal.
Det smerter meg at hun ikke ønsker å bli en kristen. Hvordan kan noen si nei til det Jesus har gjort for oss? Hvordan kan hun velge verden? Jeg forstår det ikke. Jeg ber for henne hver dag. Vi er mange som ber for henne. Jeg vet hun sier at hun nærmer seg, men jeg bare håper det ikke blir for sent. Og jeg håper at hun en dag skal få oppleve det det samme som Jesus gjorde med livet mitt.